Bjørn og gråbein

«Åja,» sier Isrid. «Bjørn og gråbein får skyld for det feet som blir borte her på sætrene, men der er verre røvere i fjellet enn de.»
«Kaller du dem verre,» spør Lavrans tankefull og stryker datteren over huen. «Inni fjellet syd under Rånekampene så jeg tre smågutter engang, og den største var som Kristin her - gult hår hadde de, og skinnkofter. De flekket tenner mot mig som vargunger før de rant og gjemte seg. Det er vel ikke så underlig om den fattige mannen som eide den, lystet å berge sig en ku eller to -»
«Å, unger har da både ulv og bjørn,» sier Isfrid sint. «Og dem sparer du ikke, du Lavrans, hverken dem eller ungene deres. Enda de har ikke lært lov eller kristendom, slik som disse ildgjerningsmennene du unner så vel -»

Fra side 19 i Kransen av Sigrid Undset.