Sider

fredag 20. januar 2017

Tiden gikk





Tiden gikk, men hadde den lenger noe sted å gå?





Fra side 417 i Politi av Jo Nesbø.





torsdag 19. januar 2017

Vanlig teak





Silje Gravseng satt i en stol halvt vendt mot dem, halvt vendt mot Johan Krohns massive skrivebord.
«Utrydningstrua?» spurte Harry og dro en hånd over bordplata før han satte seg.

«Vanlig teak,» sa Kohn og inntok førersetet bak regnskogen.
«Vanlig i går, utrydningstrua i dag,» sa Harry og nikket kort til Silje Gravseng.




Fra side 256 i Politi av Jo Nesbø.

onsdag 18. januar 2017

regnet







Det var et par sekunders taushet hvor han bare hørte regnet. Regnet der ute i mørket, fantes det en vakrere lyd? Om han hadde kunnet velge , ville han bare sittet og hørt på den lyden dag etter dag. År etter år. Lyttet og lyttet, nytt hvert eneste sekund han fikk.




Fra side 160 i Politi av Jo Nesbø.





tirsdag 17. januar 2017

for mye tid







Man fikk for mye tid til å tenke når man satt sånn. For mye tid, egentlig. For tankene hadde en tendens til å bli negative etter en stund. Og det kunne kanskje være greit om de negative tingene hadde vært ting han kunne gjort noe med.




Fra side 111 i Politi av Jo Nesbø.









søndag 8. januar 2017

hvem vi er





Vi greier ikke å leve de livene vi helst vil leve. Vi er fanger av ... ting. Av hvem vi er.»




Fra side 259 i Gjenferd av Jo Nesbø.





lørdag 7. januar 2017

senere på dagen



Hun åpnet, iført morgenkåpe og smale øyne. Gjespet.

«Jeg ser bedre ut litt senere på dagen,» sa hun.

«Godt en av oss gjør det,» sa Harry og steg inn.




Fra side 115 i Gjenferd av Jo Nesbø.



fredag 6. januar 2017

kaldt, jævla ødeland





Jeg tvang meg til å møte blikket hans. Det var som å stirre inn i føkkings Antarktis. Ingenting. Kaldt, jævla ødeland.





Fra side 107 i Gjenferd av Jo Nesbø.









torsdag 5. januar 2017

betalt voldekt






«No thanks,» svarte jeg.
«Right answer is ’yes, thanks’,» sa fyren, greip meg i armen og mer løfta enn dro meg av gårde mot en svart limousin som i samme øyeblikk glei lydløst inn til fortauskanten ved siden av oss. Bakdøra gikk opp, og siden motstand var nytteløst, begynte jeg heller å tenke på en riktig pris. Betalt voldtekt er tross alt bedre enn ubetalt.

Jeg ble skjøvet inn i baksetet, og døra smekka igjen med et mykt, rådyrt klikk.




Fra side 105 i Gjenferd av Jo Nesbø.



onsdag 4. januar 2017

troll og natur







Furutrærnes lange, slanke kvinnelegger forsvant opp i skjørt av grønt som kastet vage ettermiddagsskygger på den åpne grusplassen foran huset. Harry stop på toppen av oppkjørselen, tørket svetten etter de bratte bakkene opp fra Holmendammen og betraktet det mørke huset. Det svartbeisete, tunge tømmeret sa soliditet, trygghet, forsvarsverk mot troll og natur.




Fra side 84 i Gjenferd av Jo Nesbø.