Sider

torsdag 8. juni 2017

En sjel har fløyet



Med ett er det som om hele kroppen hennes fylles av et sterkt, varmende, kilende lys. Hun vet med en gang hva det er som skjer. En sjel har fløyet inn i underlivet hennes og bosatt seg der, hun er svanger.


Fra side 73 i Kvinnen ved jordas kant av Gunhild M. Haugnes 


onsdag 17. mai 2017

så visst som rimet faller om høst


Det legemlige liv var uhjelpelig, smittet med ufred; i den verden hvor menneskene blandet sig, avlet nye ættledd, lot sig drive mot hinannen av kjødelig elskov og elsket sitt eget kjøtt, der kom hjertesorg og brutte voner så visst som rimet faller om høst; der både liv og død skilte vennene tilslutt så visst som vinteren skiller treet fra bladene. 

Fra Korset av Sigrid Undset. 

søndag 14. mai 2017

en klinge


Hun husket de hvasse, grå øinene - blikket like fast næsten til slutten. I det elendige legemet, som var begynt å oppløses alt, lyste ut av øinene hans pure og blanke sinn, inntil sjelen blev dradd hjem som en klinge blir trukket tilbake. 

Fra Korset av Sigrid Undset. 

lørdag 13. mai 2017

etsteds dypt nede i muld og mørke


Det var som om hans egne livsrøtter skulde være tvunnet inn i søsknenes, etsteds dypt nede i muld og mørke. Hvert hugg som ramte den ene, det vonde som tæret på margen til en av dem, det fornam de alle-.

Fra side 630 i Korset av Sigrid Undset. 



mandag 17. april 2017

leirbål


«Vet du hva indianerne trodde?» spurte Benjamin en kveld da de lå tett inntil hverandre ved bålet på noe elendig torv mens Brages knokler grodde sammen igjen. «De trodde at stjernene var leirbål som forfedrene deres tente i det hinsidige, i en annen verden.» 

Fra side 258 i Mørkets fyrstinne av Elin Brodin. 


søndag 16. april 2017

eter sjelen


Angsten eter sjelen, sa de i gamle dager. Og det er fremdeles sant. 


Fra side 137 i Mørkets fyrstinne av Elin Brodin. 

lørdag 15. april 2017

urstoff, urkraft, urspørsmål


Tid grubler Ulf småmanisk videre. Mennesket vil kanskje alltid søke mening og sammenheng, uansett hvilken tid det lever i. Vi er jo bare delvis produkter av vår tid, vi er i tillegg urstoff, urkraft, urspørsmål. Men hvorfor skaper vi da en atmosfære som dagens? Hvorfor lager vi en verden av nedbrytning og forvirring, der mening i seg selv blir en naiv, tåpelig ide ingen kan ha respekt for? 

Fra side 78 i Mørkets fyrstinne av Elin Brodin.


lørdag 8. april 2017

tirsdag 4. april 2017

tjeneres tjener



«Det er slik, Erlend, at til herrer er de få født, men alle er født til å tjene; det rette herrevelde er å være sine tjeneres tjener -»


Fra Husfrue av Sigrid Undset. 

mandag 3. april 2017

lekte i stenløvet dyr og mennesker, og engler spilte



Med barnet krystet hårdt i favnen gikk hun fremover gjennem kirken.  
Hun gikk som frem i en skog - søilene var furet som gamle trær, og inn i skogen sivet lyset, broget og klart som gjennem billedrutene. Høit oppe over henne lekte i stenløvet dyr og mennesker, og engler spilte - enda meget svimlende høiere spente hvelvene og løftet kirken op mot Gud. I en hall som lå ut til siden, var der tjeneste ved et alter. Kristin sank ned på kne ved en søile. Sangen skar i henne som for sterkt lys. Nu så hun hvor lavt i støvet hun lå-.


Fra Husfrue av Sigrid Undset. 




mandag 20. mars 2017

slitt ut



Hun hadde elsket børnene slik at det var som hjertet blev slitt ut av henne hvergang hun mistet ett -


Fra side 178 i Kransen av Sigrid Undset. 

torsdag 16. mars 2017

en blank stjerne i fanget



For enden av gaten i den grønnblå luft stod nymånens sigd med en blank stjerne i fanget. 


Fra side 138 i Kransen av Sigrid Undset. 



onsdag 15. mars 2017

liten dunk mjød



De lesset av kløvhesten og strakte sig i gresset. Og der var meget og god mat i Ragnfrids skreppe - mykt brød og fin lefse, smør og ost, flesk og vindtørret renskjøtt, fet, kokt kubringe, to store kagger med tysk øl og en liten dunk mjød. Da gikk det fort med å skjære ut kjøtt og dele rundt, mens Halvdan, den eldste av mennene, slo ild - det var tryggere å ha varme enn være uten her i skogen


Fra side 20 i Kransen av Sigrid Undset. 


tirsdag 14. mars 2017

Bjørn og gråbein



«Åja,» sier Isrid. «Bjørn og gråbein får skyld for det feet som blir borte her på sætrene, men der er verre røvere i fjellet enn de.»
«Kaller du dem verre,» spør Lavrans tankefull og stryker datteren over huen. «Inni fjellet syd under Rånekampene så jeg tre smågutter engang, og den største var som Kristin her - gult hår hadde de, og skinnkofter. De flekket tenner mot mig som vargunger før de rant og gjemte seg. Det er vel ikke så underlig om den fattige mannen som eide den, lystet å berge sig en ku eller to -»
«Å, unger har da både ulv og bjørn,» sier Isfrid sint. «Og dem sparer du ikke, du Lavrans, hverken dem eller ungene deres. Enda de har ikke lært lov eller kristendom, slik som disse ildgjerningsmennene du unner så vel -»

Fra side 19 i Kransen av Sigrid Undset.

lørdag 4. februar 2017

In her dreams



In her dreams, she died.


Fra side 5 i novellen Seeing Eye av Patricia Briggs.




fredag 20. januar 2017

Tiden gikk





Tiden gikk, men hadde den lenger noe sted å gå?





Fra side 417 i Politi av Jo Nesbø.





torsdag 19. januar 2017

Vanlig teak





Silje Gravseng satt i en stol halvt vendt mot dem, halvt vendt mot Johan Krohns massive skrivebord.
«Utrydningstrua?» spurte Harry og dro en hånd over bordplata før han satte seg.

«Vanlig teak,» sa Kohn og inntok førersetet bak regnskogen.
«Vanlig i går, utrydningstrua i dag,» sa Harry og nikket kort til Silje Gravseng.




Fra side 256 i Politi av Jo Nesbø.

onsdag 18. januar 2017

regnet







Det var et par sekunders taushet hvor han bare hørte regnet. Regnet der ute i mørket, fantes det en vakrere lyd? Om han hadde kunnet velge , ville han bare sittet og hørt på den lyden dag etter dag. År etter år. Lyttet og lyttet, nytt hvert eneste sekund han fikk.




Fra side 160 i Politi av Jo Nesbø.





tirsdag 17. januar 2017

for mye tid







Man fikk for mye tid til å tenke når man satt sånn. For mye tid, egentlig. For tankene hadde en tendens til å bli negative etter en stund. Og det kunne kanskje være greit om de negative tingene hadde vært ting han kunne gjort noe med.




Fra side 111 i Politi av Jo Nesbø.









søndag 8. januar 2017

hvem vi er





Vi greier ikke å leve de livene vi helst vil leve. Vi er fanger av ... ting. Av hvem vi er.»




Fra side 259 i Gjenferd av Jo Nesbø.





lørdag 7. januar 2017

senere på dagen



Hun åpnet, iført morgenkåpe og smale øyne. Gjespet.

«Jeg ser bedre ut litt senere på dagen,» sa hun.

«Godt en av oss gjør det,» sa Harry og steg inn.




Fra side 115 i Gjenferd av Jo Nesbø.



fredag 6. januar 2017

kaldt, jævla ødeland





Jeg tvang meg til å møte blikket hans. Det var som å stirre inn i føkkings Antarktis. Ingenting. Kaldt, jævla ødeland.





Fra side 107 i Gjenferd av Jo Nesbø.









torsdag 5. januar 2017

betalt voldekt






«No thanks,» svarte jeg.
«Right answer is ’yes, thanks’,» sa fyren, greip meg i armen og mer løfta enn dro meg av gårde mot en svart limousin som i samme øyeblikk glei lydløst inn til fortauskanten ved siden av oss. Bakdøra gikk opp, og siden motstand var nytteløst, begynte jeg heller å tenke på en riktig pris. Betalt voldtekt er tross alt bedre enn ubetalt.

Jeg ble skjøvet inn i baksetet, og døra smekka igjen med et mykt, rådyrt klikk.




Fra side 105 i Gjenferd av Jo Nesbø.



onsdag 4. januar 2017

troll og natur







Furutrærnes lange, slanke kvinnelegger forsvant opp i skjørt av grønt som kastet vage ettermiddagsskygger på den åpne grusplassen foran huset. Harry stop på toppen av oppkjørselen, tørket svetten etter de bratte bakkene opp fra Holmendammen og betraktet det mørke huset. Det svartbeisete, tunge tømmeret sa soliditet, trygghet, forsvarsverk mot troll og natur.




Fra side 84 i Gjenferd av Jo Nesbø.