Sider

onsdag 31. august 2016

ydmykelse




«Fysiske smerter er ikke det verste for et menneske å leve med,» sa Altman. «Tro meg, jeg ser det daglig. Ikke døden, heller. Ikke engang frykten for døden.» 
«Hva er det verste da?» 
«Ydmykelse. Å fratas ære og verdighet. Å avkles, å støtes ut av flokken. Det er den verste straffen, det er å begrave et menneske levende. Og den eneste trøsten er at vedkommende vil gå relativt raskt til grunne.»


Fra side 292 i Panserhjerte av Jo Nesbø.



tirsdag 30. august 2016

Aksepter ankeret




«'Dypt forankret' er faktisk et ganske godt uttrykk. For det sier at du ser kanskje ikke ankeret der nede i dypet, men at du like fordømt ikke kommer deg av flekken, at det er det du driver rundt, det er der du er hjemme. Prøv å akseptere det, Harry. Aksepter ankeret.»


Fra side 292 i Panserhjerte av Jo Nesbø. 



torsdag 18. august 2016

the books on the shelf shudder




STORMS MOVE ACROSS Somerset again. Claps of thunder shake the windows of the little cottage in Priddy, making the books on the shelf shudder. The computer on the desk sends a dim glow across the bedroom to where Caffery sits, on the edge of the bed, his head in his hands. 


Fra side 311 i Wolf av Mo Hayder.

onsdag 17. august 2016

edge





Because you're just like me. Even if you don't know it, you're walking a tightrope. And there's a huge part of you wishing someone would just push you off the edge.'


Fra side 295 i Wolf av Mo Hayder.



tirsdag 16. august 2016

economical




'So you lied.' 
'Not really.' 
'OK - you were economical with the truth.'


Fra side 141 i Wolf av Mo Hayder.







søndag 14. august 2016

Angst




Angst er en vanskelig følelse å beskrive. Det fargesprakende løvet utenfor vinduet hadde mistet skjønnheten; det virket glorete som på en overeksponert technicolorfilm. Fuglesangen lød som et reklameinnslag på radioen. Den nye beaglevalpen min lå i et hjørne og snorket som en utlevd gammel tispe. Himmelen virket overskyet, selv om solskinnet ble kastet tilbake fra den hvite duken og blendet meg. 


Fra side 430 i Terningmannen av Luke Rhinehart (psev. (George Cockroft). 



lørdag 13. august 2016

kjøttberget




Sola flommet ned og varmet og myknet kjøttberget mitt. Jeg arbeidet meg lenger ned i den varme sanden, og kjente strålene ovenfra som avstandskjærtegn mot huden. 


Fra side 402 i Terningmannen av Luke Rhinehart (psev. (George Cockroft). 



fredag 12. august 2016

Og så kom varmen




Og så kom varmen. Skogen eksploderte i grønt, fuglene sang som gale om morgenene. Jeg sov med åpent vindu, men var nødt til å stå opp i grålysningen og lukke det, for fuglene laget et fryktelig spetakkel. Jeg kunne ikke gå på de vanlige stiene mine lenger. Skogen om forsommeren, med sine dufter, sitt skyggespill, sin fuglesang og millioner av løvblader er forvirrende for alle mennesker, og for den som er deprimert, hevnlysten og litt gal blir det definitivt for mye. 


Fra side 167 i Den karismatiske soppkongens sønn av Marie Hermanson. 



torsdag 11. august 2016

heist opp igjen




Jeg gikk rundt og rundt i skogen mens tankene gnagde i hodet. Det var en rar vinter, snøen kom og gikk, og skogen var våt og tung og dryppende som om den var blitt senket ned i vann og heist opp igjen. 


Fra side 164 i romanen Den karismatiske soppkongens sønn av Marie Hermanson.