Verdensrommet

I en drøm hadde Tirill en gang befunnet seg på månen. Dit hadde hun kommet som ett av flere medlemmer i en ekspedisjon, men da de andre dro tilbake, hadde de glemt henne igjen der. Gjennom glasset i astronauthjelmen hadde hun sett den blå jordkloden. En måler på håndleddet viste at det var atten minutter til oksygenet tok slutt, men det var ingen hjelp å få - alle andre befant seg på den runde, blå skiven på himmelen. Redselen hadde vært altomfattende, som om hun ble badet i den, men hun kunne ikke engang skrike, siden lyd ikke brer seg i det tomme verdensrommet.  

Heldigvis hadde hun våknet før oksygenet var oppbrukt. 

Fra side 121 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl.