Sider

torsdag 28. juli 2016

svøpen




FRUEN: 
Nu er jeg ferdig, nesten aldeles ferdig .... Har kusken svøpe? 
BONDESEN: 
Ja, vår kusk? Det har han visst.  
FRUEN:  
Ja, men det får han ikke, han får ikke slå hesten. Jeg vil holde svøpen selv. Ingen skal lide ondt for min skyld når jeg er glad.


Fra Ved rikets port av Knut Hamsun. 


onsdag 27. juli 2016

en annen gasslykt




Neida. Og menneske skulle man ikke være; nei, men gjenstand, ting. Når en mann stanset meg på gaten og spurte om veien ville jeg kunne svare: Det vet jeg ikke. Men spør en annen gasslykt. 


Fra Ved rikets port av Knut Hamsun. 



mandag 25. juli 2016

oppstått fra lukten av kald myr




og en sang som hørtes ut som om den var oppstått fra lukten av kald myr og det første lyset øverst i furukronene.  
Språket minnet ham om islandsk. 


Fra side 296 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl. 



søndag 24. juli 2016

Gutta



Venterommet luktet antiseptisk, ispedd en fersk dunst av alkohol fra den sovende mannen i toseteren. Hodet hans hang forover, og det fettete håret dekket øynene. Han måtte være på Max' alder, men i ansiktet sto det skrevet en historie om langvarig fyll og generell vanskjøtsel av egen helse. Den blodflekkede bandasjen på høyre hånd bar preg av å ha blitt surret på i fylla. Antagelig hadde han ingen andre enn «gutta». Noen slitne menn som aldri kom til å hjelpe ham med annet enn å dø enda litt fortere. 


Fra side 209 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl. 



lørdag 23. juli 2016

Et mørkt frø




Dessuten måtte ektemannens forsvinning hele tiden ha ligget i henne som et mørkt frø som bare ventet på å få spire og bli til et tre av ny innsikt. 


Fra side 199 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl. 



fredag 22. juli 2016

Piano




Forresten, spiller du piano?» 
Hun nikket i retning av det store, svarte instrumentet. 
«Ikke siden barndommens pianotimer.» 
«Synd. Selv er jeg ikke særlig flink, derfor liker jeg når gjester kan spille for meg. Leiligheten våkner liksom til liv av det. Men det er få som er virkelig gode, vet du.»


Fra side 195 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl. 



torsdag 21. juli 2016

Verdensrommet




I en drøm hadde Tirill en gang befunnet seg på månen. Dit hadde hun kommet som ett av flere medlemmer i en ekspedisjon, men da de andre dro tilbake, hadde de glemt henne igjen der. Gjennom glasset i astronauthjelmen hadde hun sett den blå jordkloden. En måler på håndleddet viste at det var atten minutter til oksygenet tok slutt, men det var ingen hjelp å få - alle andre befant seg på den runde, blå skiven på himmelen. Redselen hadde vært altomfattende, som om hun ble badet i den, men hun kunne ikke engang skrike, siden lyd ikke brer seg i det tomme verdensrommet.  
Heldigvis hadde hun våknet før oksygenet var oppbrukt. 


Fra side 121 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl. 



onsdag 20. juli 2016

Virkeligheten




«Virkeligheten inneholder så mye at det knapt nok er bruk for uvirkelighet.»


Fra side 117 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl. 



tirsdag 19. juli 2016

Sangen høres ut som den har oppstått akkurat her




Sangen høres ut som om den har oppstått akkurat her. At den er blitt til i myrjorden. I gråsteinsuren under fjellknatten. I det sildrende bekkevannet. 


Fra side 7 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl.