Sider

torsdag 24. desember 2015




Tavlene ble fulle av tall og små bokstaver og noen underlige kruseduller som Jonas ikke visste hva betydde. Faren hadde en gang forklart ham at det var et eget språk som het fysikk, som han brukte til å lage fortellinger. Da Jonas hadde spurt om det var eventyr, hadde faren ledd og sagt at fysikk bare kunne brukes til å fortelle sånt som var sant, det var et språk som ikke greide å skrøne selv om man prøvde. Noen av krusedullene var morsomme. Og ganske fine. 



Fra side 110 i Snømannen av Jo Nesbø.



onsdag 23. desember 2015




Hun hørte ringeklokka dure der inne, som en humle i et syltetøyglass. 



Fra side 8 i Snømannen av Jo Nesbø.




tirsdag 22. desember 2015




«Vik herfra, angst! Hvorfor oppsøker du alltid meg?»



Fra side 627 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.

mandag 21. desember 2015




Når så de onde dager kom, når verden tok på kaste skygger, ville det gode, det skjønne stå og holde vakt.



Fra side 620 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.

søndag 20. desember 2015




Hadde noen lest kjærlighetens lov? Loven, hvis antall paragrafer er legio. Ingen! Ingen! Enda den var nedskrevet på alle språk og forkynt på alle tungemål, kunne ingen tyde den. 



Fra side 572 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.



lørdag 19. desember 2015




Benjamin Sigismund prøvde å tvinge sitt sinn til ro. Han måtte prøve å holde sin forstand innen døre - - - imens fikk følelsen, forstandens vill-leder, finne seg i å vente ute på trappen. 



Fra side 571 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.







fredag 18. desember 2015




Den ærefulle grav og Sigismunds hedrende gravtale, det var ikke den største ære som ble Notler bevist. Nei, det var en enda større: I mange år framover, når heggen blomstret, kom almuens barn med heggeblomst og løv og la på hans grav. Og så kunne de bli stående rundt graven og fortelle hverandre om Notler. Notler som ga bort alle skillingene sine - - - men den Notler som satt på skjentestuen og som sjanglet full hjem i den årle morgenstund for å sove rusen av seg, støttende seg til en tynn stokk som skalv omkapp med hans tynne, dirrende ben, den Notler var det ingen som husket mer. Han var glemt.  
Og i de store barneøyne var det ingen tårer og ingen sorg å se, kun glede. 



Fra side 562 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.






torsdag 17. desember 2015




Ol-Kanelesa unte Knoph så inderlig vel en skarptindet greikam i håret. Hans hovmod hadde harmet ham mer enn en gang. 



Fra side 460 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




onsdag 16. desember 2015




«Hvil i fred, Du trætte vandringsmand,  
her paa Dødens skyggefulde Strand!»



Fra side 442 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




tirsdag 15. desember 2015




«Kan it to som sit og ro båten åt kvar si lei, få lov å legg inn åran att?» 
«Om de kan skilles igjen?» 
«Ja.»



Fra side 441 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.


mandag 14. desember 2015




Hadde så alt annet vært bittert, så skulle da iallfall hevnen bli søt. 



Fra side 438 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




søndag 13. desember 2015




Han satte hendene i siden, stilte seg rett foran OL-Kanelesa og så ham stivt inn i aniktet; men det var intet å se i dette ansikt som kunne gi svar på noen ting. --- is, sten og jern var det i det.



Fra side 414 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




lørdag 12. desember 2015


«Tør jeg utbe meg den ære å drikke med provstinnen!» 
Kjøpmannen smilte igjen søtt og bukket dypt for fru Kathrine. Han hadde nesten ingenting i sitt glass, en dråpe eller to. Hr. Leich var en ytterst forsiktig herre. 
«Skål hr. Lik!» 
«Leich!» sa Sigismund. 
«Å, jeg ber tusen ganger omforlatelse!» stammet prestefruen. 
«Skål!» sa Morten Leich. «Takk! Takk!»



Fra side 370 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.