Sider

lørdag 27. juni 2015



Jeg regnet meg selv for den eneste kloke blant dem alle, men et par ganger slo den tanken meg at hvis jeg hadde vært den eneste gale blant kloke mennesker, ville jeg hatt den samme kjenslen. 



Fra side 269 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.




fredag 26. juni 2015



Den mørke, trange veien jeg løper på, den dype gropen jeg nå ligger i, hva kan det være for en fugl de er klørne på?



Fra side 204 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.




torsdag 25. juni 2015



Det er noe merkelig skjebnesvangert og avgjort over et enkelt skudd om natten, det er som om noen har ropt et bud til oss i et eneste ord og ikke vil gjenta det. 



Fra side 74 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.

onsdag 24. juni 2015



Ofte, meget ofte, har jeg i de tidlige morgentimene før daggry trodd at jeg hørte Lullus klare bjelle, og i søvne har mitt hjerte løpt fullt av glede. Jeg har våknet i følelsen av at det skulle hende noe merkelig og deilig, nå med en gang. Når jeg da har ligget og tenkt på Lullu, har jeg grunnet på om hun ute i skogen selv har drømt om bjellen sin. Gikk det noen billeder av mennesker og hunder, liksom skygger over vann, gjennom det lille hodet hennes med de makeløse, store, mørke øynene og de fine ørene. Jeg kan en sang om Afrika, tenkte jeg, om giraffene og om den afrikanske nymånen som ligger på ryggen, og plogene i åkeren og kaffeplukkernes svette ansikter. Kan Afrika også en sang om meg? Dirrer luften over sletten noensinne med en farge som jeg har hatt på, leker barne en lek hvor navnet mitt er med, kaster fullmånen en skygge som ligner min skygge, over innkjørselen til huset? Ser ørnene på Ngong ut etter meg? Jeg har aldri hørt fra Lullu.



Fra side 68 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.


tirsdag 23. juni 2015



Han var selv klar over sin isolasjon, han tok den med en hovmodig sjelsstorhet, den som dverger har. De ser at de er annerledes enn verden ellers, men de mener at det er verden som er forvokst. 


Fra side 30 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.