Sider

søndag 17. mai 2015


Hun var i tredveårene et sted, mye høyere enn meg, og hele hennes vesen var bygget på en hårfin balanse mellom husflid og nattklubb. Hun gikk på stram line mellom vegetarene og kannibalene. Jeg var målløs og imponert. 


Fra side 163 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.

lørdag 16. mai 2015



Men det var Berit som våknet først. Jeg ble vekket av latteren hennes. Det var som å få selters i øret. Jeg reiste meg forbauset opp. - Du ser ut som en månefisk når du sover, lo Berit og kysset meg. - Månefisk? Hvordan da? Hun la seg ved siden av meg. - Jo, munnen din blir liten og rund, og så flakser du med ørene. Og så har du bollekinn også! Hun greide ikke holde latteren tilbake. - Jeg har aldri sett en månefisk, så det er ikke tilsiktet.- De er så fine! Man blir i godt humør bare av å se på dem.Hun lo enda mer. Jeg var en månefisk som gled langs akvarieglasset.Jeg dyttet nesen min mot kinnet hennes.- Jeg vil ut, jeg vil ut, stønnet jeg på fiskespråket. Jeg vil ut av dette akvariet og forenes med mine brødre og søstre i alle verdenshav!Berit skjøv meg tilbake. Jeg stakk hodet under dynen og svømte over magen hennes, mellom brystene og opp til halsen. Hun la armene rundt nakken min og holdt meg fast. - Jeg er en månefisk som skal gjøre deg gal, mumlet jeg. Jeg lukket øynene og kjente at kroppen hennes var kommet inn i en bølge, en dønning som kom med beskjeder fra kysten på den andre siden. Jeg klamret meg fast til henne, gle inn i henne, mistet all forstand og eksploderte like etterpå mot en klippe, ble til skumsprøyt og partikler. 


Fra side 118 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.


fredag 15. mai 2015



Hun krummet seg sammen, som en parantes. 


Fra side 93 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.

torsdag 14. mai 2015



Jeg beundret sikkerheten hans, måten han snakket på, måten han kontrollerte omgivelsene på. Noen ganger minnet det meg om Berit. Hun hadde den samme kontrollen over tilværelsen sin, syntes jeg, den samme oversikten, selvfølgeligheten. Og det var ikke fordi livet deres var enkelt og liketil, men de var klar over hvor de stod, de visste hvilke tråder de skulle trekke i, og de visste hvem som dirigerte dem, trodde jeg. 



Fra side 70 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.



onsdag 13. mai 2015


Så gode og edle alle mennesker ville bli hvis de hver kveld tok for seg det de hadde gjort om dagen og undersøkte hva som hadde vært riktig og galt. Uvilkårlig ville de prøve å forbedre seg på nytt hver eneste dag, og naturligvis oppnår en også noe i tidens løp.


Fra side 380 i Anne Franks dagbok.

tirsdag 12. mai 2015



Du kan sikkert tenke deg hvor ofte en eller annen fortvilet spør: «Hva er denne krigen godt for? Hvorfor kan ikke menneskene leve fredelig sammen? Hvorfor må alt bli ødelagt?» 
Dette spørsmålet er forståelig, men det er ingen som til nå har funnet det avgjørende svaret. Ja, men hvorfor bygger de hele tiden stadig større fly i England og lager stadig større bomber samtidig som de reiser rekkehus til gjenoppbyggingen? Hvorfor betaler  de hver dag millioner av kroner til krigen og ikke et eneste øre til sykehus, kunstnere og de fattige? Hvorfor må mennesker sulte når det er overflod i andre deler av verden? 
Hvorfor er menneskene så gale?
Jeg tror ikke lenger at krigen skyldes de store, dem som regjerer og kapitalistene. Nei, den vesle mann er også for den. For ellers hadde folket for lenge siden satt seg imot den! Menneskene har en trang til å ødelegge, en trang til å drepe, myrde og til å herje, og det kommer til å være krig så lenge ikke hele menneskeheten gjennomgår en forvandling, og alt som er bygd, dyrket og vokst fram, vil bli ødelagt igjen, og så begynner det på nytt. 


Fra side 333 i Anne Franks dagbok.

mandag 11. mai 2015



Hvem andre enn jeg kommer til å trøste meg? Jeg har så ofte behov for trøst. Altfor ofte er jeg ikke sterk nok, og jeg kommer oftere til kort enn jeg tilfredsstiller kravene. Jeg vet det og prøver alltid, hver eneste dag på nytt, å forbedre meg. 



Fra side 88 i Anne Franks dagbok.

søndag 10. mai 2015




Jeg spurte Margot om hun syntes jeg var veldig stygg. Hun sa at jeg så morsom ut og hadde pene øyne. Temmelig vagt, synes ikke du også det? 



Fra side 79 i Anne Franks dagbok.