Sider

mandag 27. april 2015



Jeg vet ikke hvordan andre gjør det, men jeg har etter hvert lagt meg til tre teknikker for å holde ut tilværelsen. Tre hovedteknikker. Det er ikke noe jeg har valgt, eller planlagt, jeg har bare blitt sånn over tid, men jeg forholder meg til dem i nesten alt jeg gjør. 1. Jeg er ikke redd for å dø. Skulle det butte imot på et eller annet kan jeg alltid sette meg ned og tenke: «okay, hva er det verste som kan skje?» At jeg skule dø? Da er det strengt tatt heller ikke noen krise, for det er jeg ikke redd for.2. Det eneste som alltid hjelper er å lage noe. Jeg er aldri mer deprimert enn hvis det er lenge siden jeg har laget noe. Det er akkurat som om jeg ikke kan forsvare min egen eksistens hvis jeg ikke produserer. En låt, noen tekstlinjer, et radioprogram, hva som helst. Folk trenger ikke se det heller, bare jeg får dokumentert det selv. Leiligheten min er proppfull av små diktafonkasetter med uferdige låter. Bare jeg klarer å få laget noe, så pleier ting stort sett å løse seg. 3. Jeg har ingen fornemmelse av tid. Et eller annet sted på veien har jeg rett og slett mistet den. Jeg vet hva jeg ikke har gjort, med andre ord det jeg skal, så jeg flytter med kontinuerlig forover, men det som har vært, det glemmer jeg. Eller, det er ikke helt riktig det heller, for jeg husker stort sett hva jeg har gjort. Jeg vet bare ikke når. Hvis noen spør meg hva jeg gjorde for en uke siden, så må jeg gjette. Eller bla i den 7. sansen min. Alt jeg angrer på blir dermed på en måte borte. Det befinner seg liksom på samme sted. Før. I den store haugen av alt som har vært, og som jeg aldri behøver å befatte meg med igjen. 


Fra side 5 i På vegne av venner av Kristopher Schau.



søndag 26. april 2015



Ute er det lyst. Det har jeg godt av. Såpass har jeg gudskjelov lært. Jeg tvinger meg til å drikke en kaffe i Birkelunden. Mye folk her. Skulle gjerne ha latt være, men jeg vet jeg har godt av det i det lange løp. Sol er bra. Stikker på 7-Eleven og kjøper tre rosinboller. Det står også på lista over ting som gjør meg glad. Tre boller og en kaffe i sola. Femten minutter med dette, og så er det lov å gå hjem. 


Fra side 92 i På vegne av venner av Kristopher Schau.



lørdag 25. april 2015



Om ti minutter er jeg uansett hjemme, så dette skal gå greit. For øvrig enda et grep jeg bruker for å takle ubehag. Å dele opp dagen som i en serie med tannlegetimer. Har gjort det i årevis, og det fungerer. Tannlegebesøk takler jeg med å forholde meg beinhardt til klokka. Er timen klokka 13, sier jeg bare til meg selv at klokka 14 er det over, så bli smerten overkommelig. Det samme med alt annet. Klokka 17 er du ferdig med å møte den og den. Klokka 19 behøver du ikke gå ut av døra før i morgen. Klokka 22 kan du få lov til å gå og legge deg. Sikkert derfor jeg skriver lister hele tiden også. Hver dag en ny liste over hva som må gjøres når. Og så styrker jeg fortløpende. Alt som er strøket kan glemmes.


Fra side 54 i På vegne av venner av Kristopher Schau.



fredag 24. april 2015



Time to face the music, though I didn't know what tune would be playing. 



Fra side 118 i Dead Ever After av Charlaine Harris.

torsdag 23. april 2015



Everything'll  be back to normal in three shakes of a lamb's tail. 




Fra side 57 i Dead Ever After av Charlaine Harris.

lørdag 11. april 2015


Jeg fortalte at jeg hadde tenkt på det i hele natt, sa hun. Det har jeg naturligvis ikke. I hele dag, mente jeg. Nei ikke i hele dag heller, men …. 


Fra romanen Ny jord av Knut Hamsun.

fredag 10. april 2015



Fru Hanka hadde atter sin grå, ulne kjole og en nedfallende kniplingskrave, hele hennes hals var naken. Våren begynte å virke på henne, den gjorde henne litt medtatt å se til. Hun hadde ennu sprukne lepper som hun idelig vætet med tungen, og når hun lo måtte hun gjøre en grimase med munnen for de sprukne leppers skyld. 


Fra romanen Ny jord av Knut Hamsun.

torsdag 2. april 2015


"Sookie? Listen, just shut up for a minute."I did."Look, my friend, we're gonna be all right," he said. "We'll talk, and everything will look better.""Maybe not," I said. But even to my own ears, I sounded reasonable and much more like my better self. "Then we'll deal with that," he said. 


Fra side 182 i Deadlocked av Charlaine Harris.


onsdag 1. april 2015



I slept between three and six, I think, and woke up to a summer day that mocked me by being beautiful. The downpour had washed everything, cooled the air, and renewed the green of the grass and the trees. The delicate pink of the old crepe myrtle was unfurling. The cannas would be open soon. I felt like Hell hungover. 


Fra side 179 fra Deadlocked av Charlaine Harris.