Sider

torsdag 24. desember 2015




Tavlene ble fulle av tall og små bokstaver og noen underlige kruseduller som Jonas ikke visste hva betydde. Faren hadde en gang forklart ham at det var et eget språk som het fysikk, som han brukte til å lage fortellinger. Da Jonas hadde spurt om det var eventyr, hadde faren ledd og sagt at fysikk bare kunne brukes til å fortelle sånt som var sant, det var et språk som ikke greide å skrøne selv om man prøvde. Noen av krusedullene var morsomme. Og ganske fine. 



Fra side 110 i Snømannen av Jo Nesbø.



onsdag 23. desember 2015




Hun hørte ringeklokka dure der inne, som en humle i et syltetøyglass. 



Fra side 8 i Snømannen av Jo Nesbø.




tirsdag 22. desember 2015




«Vik herfra, angst! Hvorfor oppsøker du alltid meg?»



Fra side 627 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.

mandag 21. desember 2015




Når så de onde dager kom, når verden tok på kaste skygger, ville det gode, det skjønne stå og holde vakt.



Fra side 620 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.

søndag 20. desember 2015




Hadde noen lest kjærlighetens lov? Loven, hvis antall paragrafer er legio. Ingen! Ingen! Enda den var nedskrevet på alle språk og forkynt på alle tungemål, kunne ingen tyde den. 



Fra side 572 i min utgave av Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.



lørdag 19. desember 2015




Benjamin Sigismund prøvde å tvinge sitt sinn til ro. Han måtte prøve å holde sin forstand innen døre - - - imens fikk følelsen, forstandens vill-leder, finne seg i å vente ute på trappen. 



Fra side 571 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.







fredag 18. desember 2015




Den ærefulle grav og Sigismunds hedrende gravtale, det var ikke den største ære som ble Notler bevist. Nei, det var en enda større: I mange år framover, når heggen blomstret, kom almuens barn med heggeblomst og løv og la på hans grav. Og så kunne de bli stående rundt graven og fortelle hverandre om Notler. Notler som ga bort alle skillingene sine - - - men den Notler som satt på skjentestuen og som sjanglet full hjem i den årle morgenstund for å sove rusen av seg, støttende seg til en tynn stokk som skalv omkapp med hans tynne, dirrende ben, den Notler var det ingen som husket mer. Han var glemt.  
Og i de store barneøyne var det ingen tårer og ingen sorg å se, kun glede. 



Fra side 562 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.






torsdag 17. desember 2015




Ol-Kanelesa unte Knoph så inderlig vel en skarptindet greikam i håret. Hans hovmod hadde harmet ham mer enn en gang. 



Fra side 460 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




onsdag 16. desember 2015




«Hvil i fred, Du trætte vandringsmand,  
her paa Dødens skyggefulde Strand!»



Fra side 442 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




tirsdag 15. desember 2015




«Kan it to som sit og ro båten åt kvar si lei, få lov å legg inn åran att?» 
«Om de kan skilles igjen?» 
«Ja.»



Fra side 441 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.


mandag 14. desember 2015




Hadde så alt annet vært bittert, så skulle da iallfall hevnen bli søt. 



Fra side 438 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




søndag 13. desember 2015




Han satte hendene i siden, stilte seg rett foran OL-Kanelesa og så ham stivt inn i aniktet; men det var intet å se i dette ansikt som kunne gi svar på noen ting. --- is, sten og jern var det i det.



Fra side 414 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget.




lørdag 12. desember 2015


«Tør jeg utbe meg den ære å drikke med provstinnen!» 
Kjøpmannen smilte igjen søtt og bukket dypt for fru Kathrine. Han hadde nesten ingenting i sitt glass, en dråpe eller to. Hr. Leich var en ytterst forsiktig herre. 
«Skål hr. Lik!» 
«Leich!» sa Sigismund. 
«Å, jeg ber tusen ganger omforlatelse!» stammet prestefruen. 
«Skål!» sa Morten Leich. «Takk! Takk!»



Fra side 370 i Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget. 



onsdag 28. oktober 2015


«Tør jeg spørre om Ises navn?» spurte han og klinket med henne. «Laura Isaksen!» sa hun og tømte glasset i ett drag. Hun var styggelig tørst, syntes Børson. «Hvem er De da?»«Jeg er grosserer-konsul Børson fra Olderdalen, jeg!»«Nei jasså!» Hun stakk handa under bordet og kløp ham litt i leggen.  «Er grosseren kilen?» Laura smilte og så med slørete øyne bort på Børson. Hun var uten tvil et edelt og oppriktig menneske. 


Fra side 249 i Bør Børson jr. av Johan Falkberget.



tirsdag 20. oktober 2015



"You might, from your appearance, be the wife of Lucifer," said Miss Pross, in her breathing. "Nevertheless, you shall not get the better of me. I am an Englishwoman."


Fra side 229 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.





mandag 19. oktober 2015


The wind is rushing after us, and the clouds are flying after us, and the moon is plunging after us, and the whole wild night is in pursuit of us; but, so far, we are pursued by nothing else.


Fra side 224 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens. 

søndag 18. oktober 2015



To Mr. Lorry, he commended them all, and explained his worldly affairs. That done, with many added sentences of grateful friendship and warm attachment, all was done. He never thought of Carton. His mind was so full of the others, that he never once thought of him.


Fra side 218 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.


lørdag 17. oktober 2015



Here, Mr. Lorry became aware, from where he sat, of a most remarkable goblin shadow on the wall. Tracing it to its source, he discovered it to be caused by a sudden extraordinary rising and stiffening of all the risen and stiff hair on Mr. Cruncher's head.


Fra side 189 i A Tale Of Two Cities av Charles Dickens.



fredag 16. oktober 2015


It was such a curious corner in its acoustical properties, such a peculiar Ear of a place, that as Mr. Lorry stood at the open window, looking for the father and daughter whose steps he heard, he fancied they would never approach. Not only would the echoes die away, as though the steps had gone; but, echoes of other steps that never came would be heard in their stead, and would die away for good when they seemed close at hand.



Fra side 61 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.


 


torsdag 15. oktober 2015



He knew enough of the world to know that there is nothing in it better than the faithful service of the heart;


Fra side 60 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.


 


onsdag 14. oktober 2015


on unfavourable Sundays, he was accustomed to be with them as the family friend, talking, reading, looking out of window, and generally getting through the day;


Fra side 57 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.



tirsdag 13. oktober 2015


Sadly, sadly, the sun rose; it rose upon no sadder sight than the man of good abilities and good emotions, incapable of their directed exercise, incapable of his own help and his own happiness, sensible of the blight on him, and resigning himself to let it eat him away.



Fra side 57 i A Tale Of Two Cities av Charles Dickens.



mandag 12. oktober 2015


They went into a dingy room lined with books and littered with papers, where there was a blazing fire. A kettle steamed upon the hob, and in the midst of the wreck of papers a table shone, with plenty of wine upon it, and brandy, and rum, and sugar, and lemons.

Fra side 54 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.


søndag 11. oktober 2015


Over the prisoner's head there was a mirror, to throw the light down upon him. Crowds of the wicked and the wretched had been reflected in it, and had passed from its surface and this earth's together. Haunted in a most ghastly manner that abominable place would have been, if the glass could ever have rendered back its reflections, as the ocean is one day to give up its dead. 


Fra side 40 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.


lørdag 10. oktober 2015



His linen, though not of a fineness in accordance with his stockings, was as white as the tops of the waves that broke upon the neighbouring beach, or the specks of sail that glinted in the sunlight far at sea. 


Fra side 11 i A Tale of Two Cities av Charles Dickens.



torsdag 13. august 2015



Disse ordene ble hengende i tankene hans lenge. Som en kvist som flyter i en rennende bekk kan bli hengende fast i bredden. 


Fra side 89 i Eclipse i mai av Gert Nygårdshaug.



onsdag 12. august 2015



"Jeg har spurt meg ofte de siste årene om intethet er en form for det absolutt fullkomne. I så fall bør man ikke frykte døden. Hverken dyr eller vi mennesker. " 


Fra side 89 i Eclipse i mai av Gert Nygårdshaug.



tirsdag 11. august 2015



Små hundar som skäller till exempel vid hundmöte eller på kurs, kan man lyfta upp. Om den är redd-aggressiv ska den sitta i famnen. Är den strids-aggressiv, med "kort stubin", ska den hänga under armen som en hoprullad tidning både för att förlora balansen och för att inte kunna nafsa mot ägaren. Pröva dig fram om du inte kan avgöra om hunden är rädd eller stöddig.


Fra side 167 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.

mandag 10. august 2015



Det finns en upfattning i vårt land att alla hundar måste vara öppna och tillgängliga mot främmande personer. Annars har den inte tillräckligt bra mentalitet. Men man måste skilja på om en hund är värdig och ointresseras, reserverad eller blyg. 
En värdig hund är ointresserad av främlingar och det har inget med rädsla eller dålig mentalitet att göra. Många vinthundar, tempelhundar, herdehundar och spetsar uppför sig som katter och bryr sig inte om personer som de inte känner. 
Ta reda på om det är ett karaktärsdrag hos din hundras. Då är det ett nedärvt beteende som man ska acceptera. Förklara detta för andra personer så att de lämnar hunden ifred. Man ska inte träna en sådan hund att bli mer tillgänglig - den behöver inte älska alla, så länge den bara godtar att bli hanterad av exempelvis domare och veternär. 


Fra side 141 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.



søndag 9. august 2015



Om hunden börjar okynneskälla på saker den ser genom en glasruta, kan du skymma sikten för den med en träskiva. Använd din fantasi istället för din makt. 


Fra side 130 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.





lørdag 8. august 2015



Vid ständiga förbud är det viktigt att ge valpen ett alternativ, visa vad den får göre istället. Byt ut den förbjudna skon mot ett tillåtet föremål. Låt den öva sine bit- och smyglekar på jämspelta hundkompisar istället för på familjens barn. Visa in hunden på tomten igen och gör något roligt, när den har rymt over gränsen. Dirigera den i en annan riktning när du under promenad förbjudit den att gå in i en trädgård eller på en lekplats. Finns det inget alternativ just då, räcker ditt vänliga beröm för att visa att du är nøjd när hunden avbryter det förbjudna. 
För tillfälliga förbud finns redan ett alternativ! När hunden efter "nej" får "var så god" vid dörrar, billuckan eller matskålen, får den ju göra det den vill. 


Fra side 129 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.




fredag 7. august 2015




Bara att tvinga hunden att möta vår blick är onaturligt. Det finns inget i hundens naturliga beteenden som liknar allt detta.


Fra side 115 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.



torsdag 6. august 2015



Här följer några förslag på lätta konster som både vuxna och barn kan lära valpen med hjälp av godbitar: 


  • Räcka vacker tass, att kunna skilja på höger och vänster tass. 
  • Sitta med godis på nosen och sedan fånga det i luften. 
  • Ligga stilla på sidan, "sova", och rulla runt.
  • Gå sicksack, slalom, mellan utställda föremål eller husses/mattes ben.
  • Hoppa upp och balansera på platta stenar och stubbar och gå balansgång på breda murar, stockar och plankor. Lyft hunden upp och ner om hindret är för högt. 
  • Dansa, krypa, sitta vackert, skälla eller skaka sig när hunden är våt.

Fra side 76 Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom. 



onsdag 5. august 2015



Det finns andra sätt att aktivera valpen på, utan att den blir stressad. 

  • Beröm valpen når den bär på föremål som inte är dyrbara eller farliga, istället för att förbjuda den att ta saker i munnen. Det utvecklar hundens kontaktsökande. 
  • Låt hunden använda sitt luktsinne. Göm godis, matskålen eller någon leksak. Öka på med svårare nosövingar, från att gömma en handske under promenaden till att lägga person- eller viltspår. 
  • Ge valpen enkla uppgifter, till exempel öppna små paket. Lägg väldoftande godis i en tom toalettpappersulle eller liten kartong och tryck till kanterna. Låt valpen slita sönder papperet för att komma åt godiset. 
  • Lydnadsövningar är bra för framtiden. Öva till exempel stå, sitt, ligg och stanna kvar regelbundet både inne och ute. Inlärningen under valptiden ger utdelning senare i form av djupare kontakt och säkrare lydnad. Det gör inte hetsig lek. 
  • Småprata och kela en stund med valpen istället för att leka. Vänd på ordet "lek" så blir det "kel". 

Fra side 75 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom. 


tirsdag 4. august 2015




En hund som får för stora krav på sig under uppvæxten kan reagera på olika sätt. Till att börja med presterar den ofte bra resultat på tävling eller i något arbete, men sedan kan bakslagen komma. Hunden vill inte lyda, den verkar ha "glömt bort" kunskaperna. Eller så kan den börja reagera aggressivt eller med rädsla i pressade situationer. 

Fra side 48 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.





mandag 3. august 2015



Det är särskilt viktigt att respektera hundens kroppszon i laddade situationer. Det är ett natuligt beteende om en hund försvarar sig mot människor eller andra hundar, som kränkt dess kroppszon i hotfulla situationer. Särskilt om hunden visat med stel kropp, irriteras mimik, kanske morrat, men inte blivit respekterad. Vissa raser, till exempel fågelhundarna, tål mycket hot från människan. Men det går sällan att helt utplåna hundens nedärvda beteende att för svara sig mot hotfulla inntrång i kroppszonen. 

Undvik att hota eller straffa en hund i dess kroppszon. 

Fra side 41 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.



søndag 2. august 2015



Hur störande det än kan vara för hungägare som till exempel bor i lägenhet, så måste man acceptera att hunden varnar och vaktar sitt revir mot främlingar. Det är ett beteende som inte går att ta bort, däremot ska man försöka hålla det på rimlig nivå. 


Fra side 17 i Från valp till vuxen hund av Åsa Ahlbom.


torsdag 16. juli 2015



Roger hadde av og til tenkt på at han hadde greid å lære lillebroren sin å svømme i vann, men at det var på land han hadde gått under. 



Fra side 352 i Marekors av Jo Nesbø.

onsdag 15. juli 2015



«Det er jeg som skal be om unnskyldning,» sa Olaug. «Buse inn sånn ... Og jeg så jo ikke at du hadde på deg sånne ...»«Hodetelefoner, » lo Ina. «Jeg hadde nok musikken ganske høyt på. Cole Porter.»«Du vet jeg er ikke så oppdatert på disse nymotens musikkgreiene.»«Cole Porter er en gammel jazzmusiker. Død, faktisk.»«Kjære deg, du som er så ung, må da ikke lytte til døde mennesker.»


Fra side 167 i Marekors av Jo Nesbø.



tirsdag 14. juli 2015



«God morgen, mitt herskap. Hyggelig å se så mange unge mennesker være våkne på denne tiden av døgnet. Noen av dere har jeg hilst på før, andre har jeg fått slippe.»


Fra side 142 i Marekors av Jo Nesbø.

mandag 13. juli 2015



Han hadde merket det med en gang han åpnet døra til soverommet. Han hadde ofte lagt merke til det, men hadde aldri funnet ut hvor den kom fra, stillheten på fremmede menneskers soverom. 



Fra side 75 i Marekors av Jo Nesbø.



søndag 12. juli 2015



Hun skygget for øynene og så på ham. «Ingenting. Sorry. Jeg tenker bare høyt. Det vil si, jeg tenker ikke . . . men jeg gjør det altså høyt. Skravle, heter det visst. Jeg . . . »


Fra side 46 i Marekors av Jo Nesbø.



lørdag 27. juni 2015



Jeg regnet meg selv for den eneste kloke blant dem alle, men et par ganger slo den tanken meg at hvis jeg hadde vært den eneste gale blant kloke mennesker, ville jeg hatt den samme kjenslen. 



Fra side 269 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.




fredag 26. juni 2015



Den mørke, trange veien jeg løper på, den dype gropen jeg nå ligger i, hva kan det være for en fugl de er klørne på?



Fra side 204 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.




torsdag 25. juni 2015



Det er noe merkelig skjebnesvangert og avgjort over et enkelt skudd om natten, det er som om noen har ropt et bud til oss i et eneste ord og ikke vil gjenta det. 



Fra side 74 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.

onsdag 24. juni 2015



Ofte, meget ofte, har jeg i de tidlige morgentimene før daggry trodd at jeg hørte Lullus klare bjelle, og i søvne har mitt hjerte løpt fullt av glede. Jeg har våknet i følelsen av at det skulle hende noe merkelig og deilig, nå med en gang. Når jeg da har ligget og tenkt på Lullu, har jeg grunnet på om hun ute i skogen selv har drømt om bjellen sin. Gikk det noen billeder av mennesker og hunder, liksom skygger over vann, gjennom det lille hodet hennes med de makeløse, store, mørke øynene og de fine ørene. Jeg kan en sang om Afrika, tenkte jeg, om giraffene og om den afrikanske nymånen som ligger på ryggen, og plogene i åkeren og kaffeplukkernes svette ansikter. Kan Afrika også en sang om meg? Dirrer luften over sletten noensinne med en farge som jeg har hatt på, leker barne en lek hvor navnet mitt er med, kaster fullmånen en skygge som ligner min skygge, over innkjørselen til huset? Ser ørnene på Ngong ut etter meg? Jeg har aldri hørt fra Lullu.



Fra side 68 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.


tirsdag 23. juni 2015



Han var selv klar over sin isolasjon, han tok den med en hovmodig sjelsstorhet, den som dverger har. De ser at de er annerledes enn verden ellers, men de mener at det er verden som er forvokst. 


Fra side 30 i Den afrikanske farm av Karen Blixen.



søndag 17. mai 2015


Hun var i tredveårene et sted, mye høyere enn meg, og hele hennes vesen var bygget på en hårfin balanse mellom husflid og nattklubb. Hun gikk på stram line mellom vegetarene og kannibalene. Jeg var målløs og imponert. 


Fra side 163 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.

lørdag 16. mai 2015



Men det var Berit som våknet først. Jeg ble vekket av latteren hennes. Det var som å få selters i øret. Jeg reiste meg forbauset opp. - Du ser ut som en månefisk når du sover, lo Berit og kysset meg. - Månefisk? Hvordan da? Hun la seg ved siden av meg. - Jo, munnen din blir liten og rund, og så flakser du med ørene. Og så har du bollekinn også! Hun greide ikke holde latteren tilbake. - Jeg har aldri sett en månefisk, så det er ikke tilsiktet.- De er så fine! Man blir i godt humør bare av å se på dem.Hun lo enda mer. Jeg var en månefisk som gled langs akvarieglasset.Jeg dyttet nesen min mot kinnet hennes.- Jeg vil ut, jeg vil ut, stønnet jeg på fiskespråket. Jeg vil ut av dette akvariet og forenes med mine brødre og søstre i alle verdenshav!Berit skjøv meg tilbake. Jeg stakk hodet under dynen og svømte over magen hennes, mellom brystene og opp til halsen. Hun la armene rundt nakken min og holdt meg fast. - Jeg er en månefisk som skal gjøre deg gal, mumlet jeg. Jeg lukket øynene og kjente at kroppen hennes var kommet inn i en bølge, en dønning som kom med beskjeder fra kysten på den andre siden. Jeg klamret meg fast til henne, gle inn i henne, mistet all forstand og eksploderte like etterpå mot en klippe, ble til skumsprøyt og partikler. 


Fra side 118 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.


fredag 15. mai 2015



Hun krummet seg sammen, som en parantes. 


Fra side 93 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.

torsdag 14. mai 2015



Jeg beundret sikkerheten hans, måten han snakket på, måten han kontrollerte omgivelsene på. Noen ganger minnet det meg om Berit. Hun hadde den samme kontrollen over tilværelsen sin, syntes jeg, den samme oversikten, selvfølgeligheten. Og det var ikke fordi livet deres var enkelt og liketil, men de var klar over hvor de stod, de visste hvilke tråder de skulle trekke i, og de visste hvem som dirigerte dem, trodde jeg. 



Fra side 70 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.



onsdag 13. mai 2015


Så gode og edle alle mennesker ville bli hvis de hver kveld tok for seg det de hadde gjort om dagen og undersøkte hva som hadde vært riktig og galt. Uvilkårlig ville de prøve å forbedre seg på nytt hver eneste dag, og naturligvis oppnår en også noe i tidens løp.


Fra side 380 i Anne Franks dagbok.

tirsdag 12. mai 2015



Du kan sikkert tenke deg hvor ofte en eller annen fortvilet spør: «Hva er denne krigen godt for? Hvorfor kan ikke menneskene leve fredelig sammen? Hvorfor må alt bli ødelagt?» 
Dette spørsmålet er forståelig, men det er ingen som til nå har funnet det avgjørende svaret. Ja, men hvorfor bygger de hele tiden stadig større fly i England og lager stadig større bomber samtidig som de reiser rekkehus til gjenoppbyggingen? Hvorfor betaler  de hver dag millioner av kroner til krigen og ikke et eneste øre til sykehus, kunstnere og de fattige? Hvorfor må mennesker sulte når det er overflod i andre deler av verden? 
Hvorfor er menneskene så gale?
Jeg tror ikke lenger at krigen skyldes de store, dem som regjerer og kapitalistene. Nei, den vesle mann er også for den. For ellers hadde folket for lenge siden satt seg imot den! Menneskene har en trang til å ødelegge, en trang til å drepe, myrde og til å herje, og det kommer til å være krig så lenge ikke hele menneskeheten gjennomgår en forvandling, og alt som er bygd, dyrket og vokst fram, vil bli ødelagt igjen, og så begynner det på nytt. 


Fra side 333 i Anne Franks dagbok.

mandag 11. mai 2015



Hvem andre enn jeg kommer til å trøste meg? Jeg har så ofte behov for trøst. Altfor ofte er jeg ikke sterk nok, og jeg kommer oftere til kort enn jeg tilfredsstiller kravene. Jeg vet det og prøver alltid, hver eneste dag på nytt, å forbedre meg. 



Fra side 88 i Anne Franks dagbok.

søndag 10. mai 2015




Jeg spurte Margot om hun syntes jeg var veldig stygg. Hun sa at jeg så morsom ut og hadde pene øyne. Temmelig vagt, synes ikke du også det? 



Fra side 79 i Anne Franks dagbok.

mandag 27. april 2015



Jeg vet ikke hvordan andre gjør det, men jeg har etter hvert lagt meg til tre teknikker for å holde ut tilværelsen. Tre hovedteknikker. Det er ikke noe jeg har valgt, eller planlagt, jeg har bare blitt sånn over tid, men jeg forholder meg til dem i nesten alt jeg gjør. 1. Jeg er ikke redd for å dø. Skulle det butte imot på et eller annet kan jeg alltid sette meg ned og tenke: «okay, hva er det verste som kan skje?» At jeg skule dø? Da er det strengt tatt heller ikke noen krise, for det er jeg ikke redd for.2. Det eneste som alltid hjelper er å lage noe. Jeg er aldri mer deprimert enn hvis det er lenge siden jeg har laget noe. Det er akkurat som om jeg ikke kan forsvare min egen eksistens hvis jeg ikke produserer. En låt, noen tekstlinjer, et radioprogram, hva som helst. Folk trenger ikke se det heller, bare jeg får dokumentert det selv. Leiligheten min er proppfull av små diktafonkasetter med uferdige låter. Bare jeg klarer å få laget noe, så pleier ting stort sett å løse seg. 3. Jeg har ingen fornemmelse av tid. Et eller annet sted på veien har jeg rett og slett mistet den. Jeg vet hva jeg ikke har gjort, med andre ord det jeg skal, så jeg flytter med kontinuerlig forover, men det som har vært, det glemmer jeg. Eller, det er ikke helt riktig det heller, for jeg husker stort sett hva jeg har gjort. Jeg vet bare ikke når. Hvis noen spør meg hva jeg gjorde for en uke siden, så må jeg gjette. Eller bla i den 7. sansen min. Alt jeg angrer på blir dermed på en måte borte. Det befinner seg liksom på samme sted. Før. I den store haugen av alt som har vært, og som jeg aldri behøver å befatte meg med igjen. 


Fra side 5 i På vegne av venner av Kristopher Schau.



søndag 26. april 2015



Ute er det lyst. Det har jeg godt av. Såpass har jeg gudskjelov lært. Jeg tvinger meg til å drikke en kaffe i Birkelunden. Mye folk her. Skulle gjerne ha latt være, men jeg vet jeg har godt av det i det lange løp. Sol er bra. Stikker på 7-Eleven og kjøper tre rosinboller. Det står også på lista over ting som gjør meg glad. Tre boller og en kaffe i sola. Femten minutter med dette, og så er det lov å gå hjem. 


Fra side 92 i På vegne av venner av Kristopher Schau.



lørdag 25. april 2015



Om ti minutter er jeg uansett hjemme, så dette skal gå greit. For øvrig enda et grep jeg bruker for å takle ubehag. Å dele opp dagen som i en serie med tannlegetimer. Har gjort det i årevis, og det fungerer. Tannlegebesøk takler jeg med å forholde meg beinhardt til klokka. Er timen klokka 13, sier jeg bare til meg selv at klokka 14 er det over, så bli smerten overkommelig. Det samme med alt annet. Klokka 17 er du ferdig med å møte den og den. Klokka 19 behøver du ikke gå ut av døra før i morgen. Klokka 22 kan du få lov til å gå og legge deg. Sikkert derfor jeg skriver lister hele tiden også. Hver dag en ny liste over hva som må gjøres når. Og så styrker jeg fortløpende. Alt som er strøket kan glemmes.


Fra side 54 i På vegne av venner av Kristopher Schau.



fredag 24. april 2015



Time to face the music, though I didn't know what tune would be playing. 



Fra side 118 i Dead Ever After av Charlaine Harris.

torsdag 23. april 2015



Everything'll  be back to normal in three shakes of a lamb's tail. 




Fra side 57 i Dead Ever After av Charlaine Harris.

lørdag 11. april 2015


Jeg fortalte at jeg hadde tenkt på det i hele natt, sa hun. Det har jeg naturligvis ikke. I hele dag, mente jeg. Nei ikke i hele dag heller, men …. 


Fra romanen Ny jord av Knut Hamsun.

fredag 10. april 2015



Fru Hanka hadde atter sin grå, ulne kjole og en nedfallende kniplingskrave, hele hennes hals var naken. Våren begynte å virke på henne, den gjorde henne litt medtatt å se til. Hun hadde ennu sprukne lepper som hun idelig vætet med tungen, og når hun lo måtte hun gjøre en grimase med munnen for de sprukne leppers skyld. 


Fra romanen Ny jord av Knut Hamsun.

torsdag 2. april 2015


"Sookie? Listen, just shut up for a minute."I did."Look, my friend, we're gonna be all right," he said. "We'll talk, and everything will look better.""Maybe not," I said. But even to my own ears, I sounded reasonable and much more like my better self. "Then we'll deal with that," he said. 


Fra side 182 i Deadlocked av Charlaine Harris.


onsdag 1. april 2015



I slept between three and six, I think, and woke up to a summer day that mocked me by being beautiful. The downpour had washed everything, cooled the air, and renewed the green of the grass and the trees. The delicate pink of the old crepe myrtle was unfurling. The cannas would be open soon. I felt like Hell hungover. 


Fra side 179 fra Deadlocked av Charlaine Harris.

tirsdag 31. mars 2015



Though I'd showered at Eric's that morning, that seemed like a week ago, so I got under the water again. Then I pulled on old denim shorts and a white T-shirt and flip-flops and went out in the yard with my wet hair hanging down my back. I positioned the chaise perfectly to keep my body in the shadow of the house while my hair was trailing over the end in the light because I liked the way it smelled when I let it dry in the sun, 


Fra side 120 i Dreadlocked av Charlaine Harris.


mandag 30. mars 2015


I went back to Sam's office to work on the endless paperwork. Trees had died to make these forms, and that seemed a great pity to me. 



Fra side 47 i Deadlocked ac Charlaine Harris. 

tirsdag 17. mars 2015



I den grad hun bekjente seg til den kristne etikk, sier jo den at man ikke skal hevne. Paradokset er selvfølgelig at de kristne bekjenner seg til en Gud som er den største hevneren av dem alle. Trosser du ham, skal du brenne i helvete til evig tid, en hevn helt ute av proposjoner, nærmest en sak for Amnesty International, spør du meg.



Fra side 350 i Sorgenfri av Jo Nesbø.

mandag 16. mars 2015




Drosjebilen gled som en stille, svart fisk gjennom natten, gjennom lyskryss, under gatelykter og under skilt som pekte mot sentrum. 


Fra side 305 i Sorgenfri av Jo Nesbø.



søndag 15. mars 2015



Harry så ut av vinduet over sjefens skulder. Det var ingenting å se der ute, bare tjukk, våt tåke som hadde lagt seg som en brukt bleie over byen. 



Fra side 233 i Sorgenfri av Jo Nesbø.


lørdag 14. mars 2015







Harry Hostet. Han tok frem genseren som moren hans hadde strikket til faren og som faren hadde gitt ham i julepresang noen år etter at hun døde. En merkelig ting å gjøre, syntes Harry.

Fra side 134 i Sorgenfri av Jo Nesbø.


fredag 13. mars 2015



Utenfor hadde det sluttet å regne og den nyvaskete, kalde luften smakte godt. 



Fra side 35 i Sorgenfri av Jo Nesbø.



torsdag 12. mars 2015



«Hvordan vet du at du elsker meg, da?» kurret Rakel. Ekkoet var borte. «Jeg kjenner jeg blir varm i ... hva heter det?» «Hjertet?»«Nei, det ligger liksom litt bak og under hjertet. Nyrene? Leveren? Milten? Ja, det er det, jeg blir varm i milten.»


Fra side 28 i Sorgenfri av Jo Nesbø.


onsdag 11. mars 2015






«Sett på video?»Den ødelagte kontorstolen skrek i protest da politibetjent Halvorsen lente seg bakover og så på sin ni år eldre kollega, førstebetjent Harry Hole, med et uttrykk av vantro på sitt unge, uskyldspreget ansikt.
«Javisst,» sa Harry og dro pekefinger og tommel over tynn,posete hud under blodskutte øyne.
"Hele helgen?» «Fra lørdag mormiddag til søndag kveld.»


Side 16 i Sorgenfri av Jo Nesbø. 

fredag 6. mars 2015




Hun tok brevet og leste det med likefrem glede. For noen kjernesunne og faste meninger, for en kjærlighet! De moret seg begge to over slutningen hvor den gamle far som ellers aldri spøkte hadde satt opp en mengde tegn efter hverandre og skrevet: «Her vedlegges nu et par dusing skille-tegn som du selv må sette til hist og her i brevet!» 


Fra romanen Redaktør Lynge av Knut Hamsun.



torsdag 5. mars 2015



    Sneen fyker i ilinger i gatene, Slottsbakken står i røk. Alle røster, alle lyder, hovtramp, bjelleringling begraves dumpt i sne, alle lykter gløder uten å lyse. Og menneskene stemmer seg med oppbrettede frakkekraver og oppskutte aksler gjennom byen, haster hjem, haster hjem. 


Fra romanen Redaktør Lynge av Knut Hamsun.  



mandag 23. februar 2015



Veiret blev stadig mildere og mildere, sagte pust førte duft av råt græs og rå jord ind gjennem hans vindu og oplivet ham mere og mere. Ja imorgen vilde han gå til Martha igjen og be hende så ydmygt om å gi efter . . . . 



Fra side 217 i Mysterier av Knut Hamsun.

søndag 22. februar 2015



jeg har ligget og bedt vinden og stjærnene om å hilse Dem og jeg tror De må ha følt det isøvne. 


Fra side 135 i romanen Mysterier av Knut Hamsun

lørdag 21. februar 2015



Man kan for det første godt elske en kokette; det er det ingenting i veien for.


Fra side 123 i Mysterier av Knut Hamsun. 

fredag 20. februar 2015



Men nu glemte jeg det jeg vilde ha sagt. Jaja, så sier jeg noget andet som ikke ligger mig på hjærte, men som jeg sier allikevel indtil jeg husker det andre som jeg glemte. Gud, hvor jeg vrøvler!



Fra side 117. 

torsdag 19. februar 2015



Hun hadde en let, vuggende gang som om hun hadde gåt meget på skøiter. 


Fra side 66 i Mysterier av Knut Hamsun.


onsdag 18. februar 2015




Karlsen var en svak mand, en idealist som gik i døden for sine store følelser, det vil si for sine tynde nerver, hvad igjen vil si for mangel på kraftig kost og utearbeide . . . . 



Fra side 36 i romanen Mysterier av Knut Hamsun.

tirsdag 17. februar 2015




kikke fan ivold ind i himlen, hehe, så man næsten får rede på hvorledes det hviskes og tiskes om en selv deroppe



Fra side 31 i romanen Mysterier av Knut Hamsun