Sider

fredag 12. desember 2014



en skittengul himmel 



Fra side 66 i romanen Krø av Didrik Morits Hallstrøm.

søndag 17. august 2014


Bitterroot Mountains var sta fjell, men akk, så storslagne i sin stahet, og der vi bevegde oss oppover, gled de forbi vinduet lik ryggene på hvaler i langsom bevegelse. 



Fra side 122 i T.S. Spivets utvalgte verker av Reif Larsen.

lørdag 16. august 2014


Ute hersket det den type klarhet som inntreffer før daggry, da livets drivkraft ennå ikke har ikke helt har fått grep om dagen. Lufta var ikke fylt av samtaler eller tankebobler eller latter eller skråblikk. Alle sov, alle tanker og håp og skjulte agendaer var viklet inn i drømmeverdenen, slik at disse omgivelsene var klare og friske og svale som en flaske melk i kjøleskapet. 


Fra side 90 i T.S. Spivets utvalgte verker av Reif Larsen.


torsdag 31. juli 2014



«Så vakkert det er,» sa Isabelle. «Det ser ut som hele byen er lagd av stjerner.»«Av og til går jeg hit om natten, selv når jeg ikke skal ordne med klokkene, bare for å se på byen. Jeg liker å tenke at hele verden er en eneste stor maskin. Du skønner, maskiner har ingen overflødige deler. De har nøyaktig det antallet deler de trenger. Så jeg tenker at hvis hele verden er en stor maskin, må det være en grunn til at jeg er her. Og det betyr at det må være en grunn til at du er her også

Side 378 i barneboken Oppfinnelsen av Hugo Cabret av Brian Selznick.



onsdag 30. juli 2014


Hun hadde sagt hun skulle forsøke å hjelpe ham med å få tilbake notisboka. Isabelle hadde kalt ham for sin venn. Men hvordan kunne han være hennes venn, når han hadde så mange hemmeligheter for vennene Antoine og Louis. Han ønsket at Isabella bare forsvant. 


Side 189 i barneboken Oppfinnelsen av Hugo Cabret av Brian Selznick.

fredag 11. juli 2014



Det første han så da han våknet, var en strømhvirvel som drev hensiktløst omkring inntil strømmen overmannet den og førte den og førte den med seg til havs. «Den ligner med, den der,» tenkte han.


- Side 133 i To byer av Charles Dickens, del 1.



torsdag 10. juli 2014


Da de hadde drukket teen, satte de seg ved det åpne vinduet og så ut i den lumre skumringen. Lucie satt mellom faren og Darnay. Carton lente seg mot vindusposten. Det var lett å merke at det var torden i luften. «Uværet har ikke brutt ut for alvor ennå,» sa doktor Manette. «Det kommer nok - bare vent,» sa Carton.Ute på gaten hastet folk forbi for å komme seg hjem før tordenværet brøt ut. «En masse mennesker, og likevel virker alt liksom så stille og øde,» sa Darnay. «Ja, er det ikke underlig?» sa Lucie. «Av og til har jeg sittet her om kvelden og innbilt meg både det ene og det andre. Men i aften når alt er så dystert og beklemmende, grøsser jeg formelig bare ved den minste antydning av en innbilning.»«Snakk ut om det, så vi kan få høre, vi også.»«Dere vil sikkert synes det bare er noe tøv. Av og til har jeg sittet her om kvelden og lyttet til skrittene av folk som gikk forbi, og så er det blitt som et ekko av alle de trinnene som livet vårt etter hvert rommer.»«Da kan det bli mange av dem - en hel hærskare,» mumlet Carton. «Ja, jeg syns jeg ser massevis av mennesker sette kursen direkte mot oss - som i et lynglimt» - dette siste tilføyde han etter det første kraftige lynet. 


- Side 111 i To byer av Charles Dickens, Del 1.



onsdag 9. juli 2014


«Hva skal det bety, dette tullet ditt?» spurte mr.Cuncher da det viste seg at støvlen denne gangen hadde gått utenom sitt mål og ikke truffet.
«Jeg ba bare morgenbønn.»«Morgenbønn! Make til kjerring også! Hva mener du med å kaste deg ner på golvet og be mot meg?»«Jeg ba ikke mot deg. Jeg ba for deg.»

- Side 68 i To byer av Charles Dickens, del 1. 





tirsdag 8. juli 2014


Men så rykket mr. Lorry til og skyndte seg å åpne vinduet, så han kunne vende tilbake til virkeligheten og kjenne tåken og regnet mot kinnet sitt. 


- Side 24, Del 1 To byer av Charles Dickens.



tirsdag 17. juni 2014


Verre baksetepassasjer enn Didier hadde jeg aldri opplevd. Han klamret seg så hardt til meg at det var vanskelig å styre Enfielden. Han hylte når vi nærmet oss en bil foran, og skrek når vi giret ned for å kjøre forbi. I skarpe svinge kavet han skrekkslagen for å rette seg opp der det var nødvendig å legge seg over for å klare kurven. Hver gang jeg stoppet ved et trafikklys, satte han begge føttene i bakken for å strekke beina og klage over kramper, og hver gang jeg dro av gårde igjen, slepte han føttene i gata og sprellet for å få dem på fothvilerne. Når en drosje eller en annen bil kom for nær, sparket han etter dem og hyttet rasende med knyttneven. Jeg estimerte at farene jeg ble utsatt for i løpet av halvtimesturen vår gjennom hissig trafikk, tilsvarte en måneds beskytning i Afghanistan.


Fra side 784 i roman Shantaram av Gregory David Roberts.

mandag 16. juni 2014


Didier hadde en gang, under en usammenhengende utlegning ved midnattstid, sagt at drømmen er stedet hvor det man ønsker seg og det man frykter, møtes. Når ønsket og frykten er ett og det samme, hadde Didier sagt, så kaller vi drømmen et mareritt


Side 153,  Shantaram av Gregory David Roberts. 



søndag 15. juni 2014


Jeg var tørr i munnen. Hjertet hamret helt opp i skallen. Beina var bly, lenket til jorda med røtter av skam og frykt. Og idet jeg så opp på de nakne, umælende fjellene, følte jeg fremtiden dirre gjennom meg som torden gjennom et spinkelt piletre. 


Side 675,  Shantaram av Gregory David Roberts. 

lørdag 14. juni 2014


Jeg visste ikke den gangen at gode soldater vurderes ut fra hva de tåler, ikke hva de kan påføre andre av skade. 


Side 584,  Shantaram av Gregory David Roberts. 



fredag 13. juni 2014


Men løgnene vi sier til oss selv, blir til spøkelser som hjemsøker tomme hus om natten, 



Side 515, Shantaram av Gregory David Roberts. 



torsdag 12. juni 2014


«Jeg tror at ... de passer sammen med meg, selv om jeg ikke passer sammen med dem,» sukket hun.


Side 380,  Shantaram av Gregory David Roberts.



onsdag 11. juni 2014


Ansiktsuttrykkene begynte å bli overdrevne. Den døddruknes ulekre groteskerier. 


Side 330,  Shantaram av Gregory David Roberts.

tirsdag 10. juni 2014


Det vi kaller feighet, er ofte bare et annet ord for å bli tatt på senga, og mot betyr sjelden særlig annet enn at man ganske enkelt er godt forberedt. 


Side 74, Shantaram av Gregory David Roberts.



mandag 9. juni 2014


«Jeg er ikke helt sikker på hva han nettopp sa, men jeg tror at jeg er enig. Og samtidig føler jeg meg fornærmet.» 


Side 96, Shantaram av Gregory David Roberts.



søndag 8. juni 2014


«Et forferdelig sted,» sukket han og ristet på de tykke krøllene. «Jeg hater meg selv for at jeg trives så godt her.» 




Side 52, Shantaram av Gregory David Roberts.



lørdag 7. juni 2014


Så gikk jeg ut på gata, med den unge canadierens advarsel sirklende rundt i hodet som en måke over ebbende tidevann. 


Side 24, Shantaram av Gregory David Roberts.




mandag 17. mars 2014



Det er etterlyden som forskyver historien,
slag fra vinger over hodene våre, 
vinger som lukker seg, dødelige og gåtefulle.


Utdrag fra diktet I hundevaktene av Nils Christian Moe-Repstad.


søndag 16. mars 2014



Hammer hadde bakgrunn fra elektronikkbransjen, men tidlig på åttitallet bestemte han seg for å bli alkoholiker og ødelegge ekteskapet og jage bort alle vennene på sedvanlig vis. 



- Fra side 240 i romanen Solar av Ian McEwan.



lørdag 15. mars 2014



en vase med blodrøde og gule tulipaner. 



- Fra side 171 i romanen Solar av Ian McEwan.




fredag 14. mars 2014



Og vi seiler i ring, og møter oss selv
utenfor kanten av drømmen,
ei gjennomsiktig hinne
forsiktig festet i hjertet. 

To harde sjømenn, 
en med en albotross rundt halsen,
og en med et kors, og tåke
som legger seg rundt kroppene deres.

Skarven er et svart kors,
vi er for få til å sone,
for mange til å dele skyld. 


Utdrag fra diktet I hundevaktene av Nils Christian Moe-Repstad.

Han ble overveldet av den deilige illusjonen om at han likte folk. Absolutt tilgivelige, alle sammen. Og litt samarbeidsvillige, litt egoistiske, ondsinnede iblant, men først og fremst morsomme.


- Fra side 96 i romanen Solar av Ian McEwan.



torsdag 13. mars 2014



lammende treghet 



Fra side 29 i romanen Solar av Ian McEwan.

onsdag 12. mars 2014


Han var egentlig ikke gal, gjentok han for seg selv, men han følte at han fikk en smak av det, en bitter slurk. 



- Fra side 17 i romanen Solar av Ian McEwan

onsdag 12. februar 2014


«Har De ikke hørt hva som blir det neste de finner på?»
«Hvem?»
Soifer slo ut med knyttneven mot vinduet og hele Paris.
«I forgårs,» fortsatte han med den skarpe, sytende stemmen, «var det innteksskatten, i morgen blir det husleien. For en uke siden var det 43 francs i gassregning. Så var det min kone som kjøpte ny hatt. 72 francs! En slags omvendt potte!  


Fra side 143 i ronanen David Golder av Irene Nemirovsky.

tirsdag 11. februar 2014


«Kjenn så fin luften er,» gjentok Hoyos. «Vinden blåser fra Spania. Den dufter kanel, synes du ikke?»


Fra side 106 i romanen David Golder av Irene Nemirovsky.

mandag 27. januar 2014


Toget fjernet seg. Et langt støt i fløyten, svekket og gjort lettere av avstanden, for gjennom luften som en appell, et engstelig spørsmål. 

Fra side 103 i romanen David Golder av Irene Nemirovsky.

søndag 26. januar 2014


«Nei,» mumlet han igjen. Det virket som om han smakte på ordets form mens han holdt det i munnen som en frukt.

Fra side 96 i romanen David Golder av Irene Nemirovsky.

lørdag 25. januar 2014


Kaldt så han ut på havet, som var opprørt, til tross for det fine været. Bølgene var enorme, grønne og hvite. 


Fra side 41 i romanen David Golder av Irene Nemirovsky.

tirsdag 14. januar 2014


alt man trenger å gjøre, er å åpne sitt eget sinn: Man åpner det - og plutselig er det fullt av sannheter man aldri hadde forventet seg.


Fra side 432 i Borte av Mo Hayder.

mandag 13. januar 2014


Alt føltes uvirkelig for henne. Som om tingene var ment for noen andre. Som om det fantes en usynlig sperre i den fysiske verden, og at hverdagslige ting - som tallerkener og skjeer og stearinlys og potetskrellere - bare skulle brukes av folk som var lykkelige. Ikke av dem som følte seg som henne. 



Fra side 322 i Borte av Mo Hayder.

søndag 12. januar 2014


Hun halvsov, og det var så vidt hun orket å tenke. Mørket presset på øyenlokkene hennes som fingre. 



Fra side 257 i Borte av Mo Hayder.

lørdag 11. januar 2014



Richard flakket med blikket, som om det var løgner i luften og de trengte et sted å gjemme seg. 


Fra s. 247 i Borte av Mo Hayder.

fredag 10. januar 2014


Luften duftet tyngre og grønnere, 


Fra side 238 i Borte av Mo Hayder.

torsdag 9. januar 2014


Utenfor pøste regnet ned. Puben luktet humle, hestemøkk og gamle vinkorker. Fra kjelleren hørtes lyden av ølkanner som ble skiftet. 


Side 141 i Borte av Mo Hayder.

onsdag 8. januar 2014


Til tross for at kjøkkenet var nedslitt, var det varmt og rent der. 


Side 83 i Borte av Mo Hayder.

tirsdag 7. januar 2014


Vannet pisket og kokte i det hamrende regnet. 


Fra side 21 i Borte av Mo Hayder.

mandag 6. januar 2014


Caffery nippet til Cideren. Den sved innerst i svelget og føltes som et tungt og kaldt lokk i magen,

 Fra side 66 i Borte av Mo Hayder.