Sider

torsdag 19. desember 2013


De var begge kloke nok til ikke å stole på sin egen smak. De fulgte moten blindt. 


Fra side 247 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.

onsdag 18. desember 2013


Med sin erfaring med kvinner gjenkjente han den forandringen i tonen som var oppstått i forholdet deres, akkurat som en musikkelsker gjenkjenner en melodi han ofte har hørt, allerede i de første tonene. 
Han gikk inn i den smale, langstrakte salen med grå vegger og fiolette sofaer. 


Fra side 225 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.



tirsdag 17. desember 2013


De snakker som om De skulle true en druknede med ild. 


Fra side 215 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.



mandag 16. desember 2013


Daniel tok bøkene under armen og gikk ned. Biblioteket var et sjarmerende værelse, Sylvies tidligere lille salong som nå var blitt utsmykket med bøker. Veggene hadde en beroligende, blekgrønn farge. Ved siden av peisen var teen servert, sammen med kastanjekaker kronet med hvit, lett krem. Bålet sang og plystret muntert. 


Fra side 187 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.



søndag 15. desember 2013


havets dype, jevne pust, 


Fra side 185 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemivrosky.



lørdag 14. desember 2013


Disse følelsene hadde oppstått i ham samtidig med selve livet, som en giftdråpe blandet i blodet hans. 


Fra side 185 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemivronsky.



fredag 13. desember 2013


Hun la boken på farens arbeidsbord, blant alle de åpnede klokkene. De følsomme hjertene deres var stanset og blottet for liv. 


Fra side 107 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemivrovsky.



torsdag 12. desember 2013


Dario lente seg lett bakover og hvilte hodet mot stolryggen. Et svakt, trett smil dukket opp rundt munnen og forsvant som en krusning på vannet. Ansiktet hans ble like lukket og rolig som før. 


Fra side 180 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.

onsdag 11. desember 2013


Hun gikk i en lang, fiolett innekjole - det var yndlingsfargen hennes, som fikk det røde håret til å skinne. Hun hadde krøller i pannen med århundreskiftet som forbilde, slik moten tilsa. Hun var blitt tynnere. Hun var blitt eldet på disse tretten årene. Hun var mindre frekk og mer selvsikker. Hun lo sjeldent, men hun hadde beholdt det korte, merkelige smilet da de smale, malte leppene krøllet seg, men bare på den ene siden av munnen, og avdekket glimt av lange, spisse tenner. 


Fra side 177 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemivronsky.


tirsdag 10. desember 2013


Han ønsket å dø. Akkurat som man kaster et brennende plagg langt bort, kunne han av og til ønske å forlate denne kroppen som svek ham, med en brutal og drepende handling mot seg selv eller andre. Herregud! Være fri, være sterk, kunne sove, arbeide, nyte! 


Fra side 143 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.



mandag 9. desember 2013


Han kjente den underlige roen som sjelen gripes av i visse øyeblikk av tilværelsen, når man skimter den lykkelige eller ulykkelige skjebnen man er skapt for, og det er som om man hører et hemmelige varsel inni seg: «Nå er terningene kastet. Lukk øynene. Vent. La det skje.»

Fra side 139 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky. 


 

søndag 8. desember 2013


Jeg ville gi penger til en elsker, men ikke til en venn. 


Fra side 138 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.

lørdag 7. desember 2013



«Ethvert liv rommer utallige feil og synder, bare det har vært levd fullt ut,» sa hun i en dyp oppriktig tone som slo ham. «Derfor skal De hverken fornedre fortiden Deres, dem De har kjent eller Dem selv.»

Fra side 101 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.  



 

fredag 6. desember 2013


Hun kunne vel være i tredveåralderen, men hun hadde ikke den godt bevarte skjønnheten til kvinner med et liv som lot til å ha vært tilbrakt i ly bak en glassrute, som døde sommerfugler. 


Fra side 87 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.





torsdag 5. desember 2013


Men der lurte tanken seg unna, den steilet som en skremt hest.


Fra side 75 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.





onsdag 4. desember 2013


Denne natten hadde Wardes likevel håpet å få den søvnen som unnvek ham i Paris og i huset hans utenfor Cannes. Men her, etter å ha spilt, når han minst ventet det, mens han fremdeles tenkte; «Jeg sover ikke. Jeg kommer ikke til å få sove,» hendte det likevel at han sank, at han døde og til slutt vendte tilbake til lyset, dypt forundret over å ha fått sove.
Han sukket dypt, knuget puten, slo armene om den slik man klemmer seg inntil en venn, som et barn i ammens armer. Han lette etter det kjøligste stedet på det kalde lerretsstoffet, krøllet det i hendene, dyttet til det med pannen, kinnet, klemte øyenlokkene sammen, ventet tålmodig og håpet på mirakelet.

Men han sovnet ikke.

Fra side 71 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsy. 






tirsdag 3. desember 2013



Med den samme trygghetsfølelsen som en søvngjenger kan oppleve på kanten av et hustak, fortsatte han spillet, og den blinde tilfeldigheten var hans tjener. En time til! En liten stund til! Han hadde hverken kropp, vekt eller menneskelig varme lenger. Han kunne ha fløyet gjennom luften. Han kunne ha flytt av gårde på vannflaten. Han gjettet seg til kortene han hadde på hånden, før han så dem, før han tok dem mellom fingrene. Det var bare synd at det påtrengende lyset rett imot, den hvite, brutale lampen, sved slik i øynene. Han gjorde en utålmodig bevegelse og kom til seg selv, akkurat som når en forskrekket gestus holder søvngjengeren tilbake på avgrunnens rand. 

Fra side 68 i romanen Sjelenes herre av Irene Nemirovsky.

mandag 2. desember 2013


«Før krigen lot mannen min meg være alene igjen i Paris,» sa hun lavt og fort. «Han reiste til de franske koloniene. Han håpet å finne arbeid der. Hverken reiser eller adskillelse skremmer oss; vi er utlendinger.» 

Fra side 38 i romanen Sjelenes herre skrevet av Irene Nemirovsky.

torsdag 31. oktober 2013


Det var tillatt. Tillatt å redde seg selv på denne måten. Å gjøre noe galt, men av riktig grunn. Av og til kan man ikke gjøre noe annet enn å fortsette videre. Ta de valgene som holder en i livet. 

Fra side 361 i Hud av Mo Hayder.



 




onsdag 30. oktober 2013


Den ukuelige Marsha. Hun var høy og majestetisk, med perfekt svart hår klippet i en buet linje ved skuldrene, solbrun hud og ovale øyne uthevet med svart eyeliner. Hvis hun visste om Cruella-stempelet, gjorde hun alt for å leve opp til det. Hun var kledd i et ettersittende, knelangt skjørt, sko med sylskarpe stiletthæler og en lilla bluse med vide ermer. Leppene hennes var farget med mørk, hjerteinfarktrød leppestift. Ikke en person man la seg ut med. 

Fra side 280 i Hud av Mo Hayder.




tirsdag 29. oktober 2013


Han gikk tilbake til vinduet og sto der og kløp seg over nesen og stirret på Glastonbury Tor mens han lot tankene legge seg rolig og pent til rette. 

Fra side 241 i Hud av Mo Hayder.





mandag 28. oktober 2013


Utenfor vinduet hadde en skybanke krøpet opp over Claverton Down og kom langsomt marsjerende mot huset. En av utløperne hadde en form som en hånd. Med utstrakte klør som snart ville drive gjennom hagen og over taket. Hun lukket vinduet. Låste det. 

Fra side 80 i Hud av Mo Hayder.





tirsdag 8. oktober 2013


Hun tok hendene ut av armhulene, gned seg i de trette øynene og kikket ut av vinduet på den lave månen og himmelen bortenfor Bath, og skyene som frev forbi, grå og gule, som merker etter slag. 


Fra side tre hundre og åttiseks i krimromanen Ritualer av Mo Hayder.

mandag 7. oktober 2013


En liten skydott speilet seg i regnbuehinnen hans og ga henne trang til å lukke øynene. Hun fikk en verkende følelse i mellomgulvet som hun avskydde. 


Fra side tre hundre i krimromanen Ritualer av Mo Hayder.





søndag 6. oktober 2013


Han passerte Farrington Gurney og kjørte inn i Ston Easton, hvor landsbyens bratte, dryppende murer steg rett opp på hver side av veien, og den slimete vegetasjonen på steinene ga ham en følelse av å kjøre på bunnen av en uttørket, gammel kanal. 


Fra side hundre og femtifire i krimromanen Ritualer av Mo Hayder.





lørdag 5. oktober 2013


Med alle disse minnene i hodet var hun forberedt da hun vred om nøkkelen i låsen og åpnet døra. Hun var forberedt på måten hun ble løftet etter nakkeskinnet og kastet tilbake til barndommen. Det skyldtes den varme luften med et streif av svette og terpentin og kvae, pipetobakk og lyng fra bøkene, slik faren alltid luktet når han kom inn fra hagen en høstdag. Å puste inn denne duften var som å puste inn farens siste sukk. Så oppdaget hun bibliotekkrakken ved den nederste hylla og la merke til hvordan den medtatte ørelappstolen var skjøvet litt tilbake fra skrivebordet, som om han hadde reist seg for bare et øyeblikk siden, og hun sto lent mot dørkarmen og presset tennene sammen til de knaket, for å holde tårene tilbake. 


Fra side førti i krimromanen Ritualer av Mo Hayder.

søndag 29. september 2013


At the top I allowed myself exactly one minute to rest - lying on my back, panting and sweating, counting the sixty seconds with metronomic severity. I was running with blood but my head was clear, my thinking tight as a drum. 

Fra side 167 i spenningsromanen Pig Island av Mo Hayder.



lørdag 28. september 2013


While the sun crossed the zenith and the shadows of the trees on the cliffs moved like the hands on a clock, 


Fra side 66 i spenningsboken Pig Island av Mo Hayder.



fredag 27. september 2013


It's the mid-eighties. Liverpool's the unemployment capital of Europe, and my cousin Finn is the closest thing to a God I know. He's a charm bird, totally does not look like my cousin with his blond, mosh-pit hair and ratty nose. The Kurt Cobain of Toxteth. He's the first in our family to get into university and he comes home summer holidays to Self-pity City talking like a Londoner. He tells us all about university and the birds he's shagged. He's going to be a journalist, travel the world. Everyone hates him. Me - I think I can see the sun shine when he bends over. 

Fra side 32 i spennings boken Pig Island av Mo Hayder.

lørdag 3. august 2013


Derfor var det kanskje ikke så underlig at jotnene forsto skipene som store dyr. Noen sa til og med at æsene ikke hadde bygget dem. Dette var dragene som regjerte himmelen den gang verden var ung. Æsene hadde drept dem og hulet dem ut, og nå brukte de dem som fartøy. Noen av jotnene mente at slik kunne det neppe være, for det var da virkelig trebord i skutesiden, og dekket over dem var av tre og hodet øverst på baugstavnen var ikke noe dragehodet, men et hode som æsene hadde skåret ut av treverk. De som mente det slett ikke var treskip de seilte, men drager, ba tvilerne kikke utfor rekken. Æsene hadde kledd innsiden av dragene med tre, men utenfor trebordene kunne de fortsatt se den sleipe, gråsorte dragehuden. Og var ikke dragebuken nøyaktig som buken på et stort dyr? Jo lenger frem man kom, desto mer smalnet kroppen. Helt fremme møtte skutesidene hverandre, og dekket over dem steg, akkurat som om de befant seg inne i en hals. Til og med endetarmen til dragen fantes det spor etter, helt bakerst der pipen fra ildstedet gikk ut av skutesiden.


Fra boken Før de ni verdener styrter av Andreas Bull-Hansen.

onsdag 12. juni 2013


Snart kom savnet over ham igjen, lik et åk over skuldrene, og tynget ham ned så hardt at han måtte legge hodet på bordet. Håp er en nådeløs ting, sa stasjonssjef Erikson den gangen sønnen hans omsider hadde bukket under for aidsen. Håpet piner deg, sa han. Det tvinger deg videre når du helst ville lagt deg ned og gitt opp. 


Fra romanen Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen.

tirsdag 11. juni 2013


Kulden bet ham i kinnene. 


Fra romanen Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen.

mandag 10. juni 2013


Han holdt pusten og kjente hvordan det begynte å verke i brystet. Det var en kvelende følelse. Det var noe han aldri hadde kjent før, i hvert fall ikke siden han våknet blant ruinene. Det var ensomhet. 


Fra romanen Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen.

søndag 9. juni 2013


blålysene stakk hull i natten. 

Fra romanen Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen.

lørdag 8. juni 2013


Kalde, snørike vintre. Endeløse, hvite sletter. Fjell med blålige skygger over de snødekte skråningene. Og skoger. Endeløse, tause vinterskoger med graner som hvite tårn mot himmelen. 


Fra romanen Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen.

onsdag 5. juni 2013


Da hun nesten hadde oppnådd sin hensikt, dukket bestemoren Clara opp, henne som hun hadde påkalt så mange ganger for å få hjelp til å dø, men den besynderlige tanken at det ikke var noen vits i å dø, for å dø, det gjorde man i alle fall, men å overleve, for det var et mirakel. 


Åndenes hus av Isabel Allende.

tirsdag 4. juni 2013


- Hvordan går det, kamerat? spurte de.
- Møkkafolk! Jeg er ikke kameraten til noen! brølte den gamle og prøvde å sette seg opp. 



Åndenes hus av Isabel Allende.

mandag 3. juni 2013


Det var en vinterettermiddag, og biblioteket var mørkt og stille, bare opplyst av varmen som knitret i peisen. Det luktet bonevoks og skinn. 


Åndenes hus av Isabel Allende.

søndag 2. juni 2013

lørdag 1. juni 2013


Akkurat som hun selv hadde gjort det samme med moren i den tiden hun var stum, tok hun nå Blanca med seg og viste henne de fattige, nedlesset med gaver og trøstende ord. 
- Det gir oss ro i samvittigheten, forklarte hun for Blanca. - Men det er ikke til noen hjelp for de fattige. De trenger ikke veldedighet, men rettferdighet. 


Åndenes hus av Isabel Allende.

fredag 24. mai 2013


Hun hadde aldri sladret på oss, hadde aldri lekt katt-og-mus med oss, hun var ikke det minste interessert å våre privatliv. Hun var en venn. 

Fra romanen Drep ikke en sangfugl av Nelle Harper Lee.

torsdag 23. mai 2013


- Atticus, kommer vi til å vinne saken?
- Nei, vennen min.
- Men hvorfor . . .
- Ganske enkelt fordi det ikke er noen grunn til at vi ikke skulle prøve å vinne, selv om saken er tapt hundre år før den har begynt, sa Atticus. 

Fra romanen Drep ikke en sangfugl av Nelle Harper Lee.

onsdag 22. mai 2013


Ingenting er mer uhyggelig enn en øde, ventende gate. 

Fra romanen Drep ikke en sangfugl av Nelle Harper Lee.

tirsdag 21. mai 2013


men før jeg kan leve sammen med andre mennesker er jeg nødt til å kunne leve sammen med meg selv. 

Fra romanen Drep ikke en sangfugl av Nelle Harper Lee.

mandag 20. mai 2013


jeg ville at du skulle se hva det er å være virkelig modig - i stedet for å tenke at mot, det er en mann med et gevær i hånden. Det er når du vet at du er slått ut før du begynner, men allikevel begynner, og gjennomfører det uansett hva som skjer. Det er sjelden en vinner, men det hender. 


Fra romanen Drep ikke en sangfugl av Nelle Harper Lee.

søndag 19. mai 2013


Og deilige lukter - stekt kylling, bacon som ble stekt sprø og skarpt som kveldsluften. 


Fra romanen Drep ikke en sangfugl av Harper Lee.

søndag 12. mai 2013


De butte hjulene lager kjøttdeig av stillheten, 


Fra diktet TOGTUR UT AV BYEN. MED BOK av Sigitas Parulskis.

torsdag 9. mai 2013


a shrinking circle of dishwater
snaps like a summer-window closing
phantom gasp


Deler av diktet Nasib - Rahil 1 av Ren Powell fra boken An Intimate Retribution.


onsdag 8. mai 2013

I wear red canvas sneakers
tattered over the toes
a shorts overalls with metal clasps

that burn my skin
like cigarettes flung in gesture
like whispers


Deler av diktet Bakersfield av Ren Powell fra boken An Intimate Retribution

søndag 5. mai 2013

Eg tenker, altså er eg, slutta ho for seg sjølv, men eg tenker feil, altså er eg feil. Eg er feil, gjentok ho og stirra på spegelbildet sitt i vinduet. Du er ikkje riktig, såg hu seg sjølv seie.

Fra boka Indianarar av Rune F. Hjemås.

lørdag 4. mai 2013

But, as he told her, the more he did nothing, the less time he had to do anything. 

Fra romanen Anna Karenina av Leo Tolstoy.

fredag 3. mai 2013

Respect was invented to cover the empty place where love should be. 

Fra romanen Anna Karenina av Leo Tolstoy.

torsdag 2. mai 2013

What's so awful is that one can't tear up the past by it's roots. One can't tear it out, but one can hide one's memory of it. And I'll hide it. 

Tenkt av Anna Karenina i romanen med samme navn av Leo Tolstoy.

onsdag 1. mai 2013

The smoke from the gun was white as milk over the green of the grass.

Fra Anna Karenina av Leo Tolstoy.

lørdag 27. april 2013


The thought of the harm caused to her husband aroused in her a feeling like repulsion, and akin to what a drowning man might feel who has shaken off another man clinging to him. That man did drown. It was an evil action, of course, but it was the sole means of escape, and better not to brood over these fearful facts. 

Fra Anna Kareina av Leo Tolstoy.

onsdag 10. april 2013

Selv om det ikke alltid skjer umiddelbart, vil våre følelser alltid følge etter våre tanker, som en lydig hund følger etter sin herre. 

Fra boka Det er ikke mer synd på deg enn andre av Ingvard Wilhelmsen.

tirsdag 9. april 2013

Leo said what he had genuinely been thinking of late. He saw nothing but death or the advance towards death in everything. But his cherished scheme only engrossed him the more. Life had to be got through somehow till death did come. Darkness had fallen upon everything for him; but just because of this darkness he felt that the one guiding clue in the darkness was his work, and he clutched it and clung to it with all his strength.

Fra romanen Anna Karenina av Leo Tolstoy.

onsdag 20. mars 2013

At though tears were the indispensable oil, without which the mashinery of mutual confidence could not run smoothly between the two sisters, the sisters after their tears talked, not of what was uppermost in their minds, but, though they talked of outside matters, they understood each other. 

Fra Anna Karenina av Leo Tolstoy.

tirsdag 19. mars 2013

With frends, one is well; but at home, one is better

Fra Anna Karenina av Leo Tolstoy.

fredag 15. mars 2013

All the variety, all the charm, all the beauty of life is made up of light and shadow. 

Fra klassikerer Anna Karenina av Leo Tolstoj.

torsdag 14. mars 2013

He walked down, for a long while avoiding looking at her as at the sun, but seeing her, as one does the sun, without looking. 

Fra klassikerer Anna Karenina av Leo Tolstoj.

torsdag 7. mars 2013

For mye høflighet er ikke bedre enn for mye uhøflighet, for, som man sier, man kan kvele en gjest med grøt. 

Fra Den andre jungelboken av Rudyard Kipling.

tirsdag 5. mars 2013

Jeg vet akkurat nok til å være engstelig, og ikke nok til at jeg tør gå likevel. 

Fra Jungelboken av Rudyard Kipling.

mandag 4. mars 2013

Noe av det beste med jungelens lov er at straffen sletter all skyld. Det er ingen som maser etterpå. 

Fra Jungelboken av Rudyard Kipling.

torsdag 28. februar 2013

Few of us now have seen the star as they saw them then: our cities and towns cast too much light into the night: but from the village of Wall, the stars were laid out like worlds or like ideas, uncountable as the trees in a forest or the leaves on a tree, and he would stare into the darkness of the sky until he thought of nothing at all, and then he would go back to his bed, and sleep like a dead man. 

Fra boka Stardust av Neil Gaiman.

tirsdag 26. februar 2013

Best of everything, Samantha Black Crow liked closing up the Coffee House at night. It was a perfectly calming thing to do: it gave her a feeling that she was putting order back into the world. She would put on an Indigo Girls CD, and she would do her final chores of the night at her own pace and in her own way. First, she would clean the espresso machine. Then she would do the final rounds, ensuring that any missed cups or plates were deposited back in the kitchen, and that the newspapers that were always scattered around the Coffee House by the end of each day were collected together and piled neatly by the front door, all ready for recycling.
She loved the Coffee House. It was a long, winding series of rooms filled with armchairs and sofas and low tables, on a street lined with second-hand bookstores. 
She covered the leftovers slices of cheesecake and put them into the large refrigerator for the night, then she took a cloth and wiped the last of the crumbs away. She enjoyed being alone. 

Fra romanen AMERICAN GODS av Neil Gaiman.

mandag 25. februar 2013

The air was warm, and it smelled of wet dust, like a city street after the summer's first rain. 

Fra romanen AMERICAN GODS av Neil Gaiman.

torsdag 14. februar 2013

Guro merket at det luktet en blanding av grønnsåpe og skillingboller i kjøkkenet. Samme lukt som hun kunne huske fra mormors kjøkken da hun var liten. 

Fra romanen Stryk meg over håret av Agnes Lovise Matre.

onsdag 13. februar 2013

Lange, slake, skogkledde åser lente seg mot morgensolen, og dannet et grønt bakteppe til hagene som bugnet av blomster. Små palmer strakte seg mot himmelen, før de bøyde bladene som for å tilbe marken de fikk vokse i. 

Fra romanen Stryk meg over håret av Agnes Lovise Matre.

tirsdag 5. februar 2013

You do much ice-fishing Mr Ainsel?'
'Never.'
'Best thing a man can do. It's not the fish you catch, it's the peace of mind that you take home at the end of the day.'

Fra romanen AMERICAN GODS av Neil Gaiman.  

mandag 4. februar 2013

What I say is, a town isn't a town without a bookstore. It may call itself a town, but unless it's got a bookstore, it knows it's not fooling a soul. 

Fra romanen AMERICAN GODS av Neil Gaimen.

søndag 3. februar 2013

The last dead leaves of the automn crackled underfoot, wintercrisp. 

Fra romanen AMERICAN GODS av Neil Gaiman.

lørdag 2. februar 2013

Tonight I have been 
amusing myself
Watching the blood-red moon droop slowly
Into black sea through burst of dry lightning and distant 
thunder.

Deler av diktet THE DAY IS A POEM av Robinson Jeffers.

fredag 1. februar 2013

The future is a misted landscape,
no man sees clearly, but at cyclic turns
There is a change felt in the rhythm of events, as when an
exhausted horse
Falters and recovers then the rhythm of the running hoof-
beats is changed: he will run miles yet,
But he must fall: we have felt it again in our own life time,
slip, shift and speed-up
In the gallop of the world

Deler av diktet PRESCRIPTION OF PAINFUL ENDS av Robinson Jeffers.

torsdag 31. januar 2013

When you go down make a good sunset. 

Fra diktsamlingen BE ANGRY AT THE SUN av Robinson Jeffers.

onsdag 30. januar 2013

the curtain of sea and sky 

BE ANGRY AT THE SUN av Robinson Jeffers.

tirsdag 29. januar 2013

God is less humane than Hitler, and has larger views. 

BE ANGRY AT THE SUN av Robinson Jeffers.

mandag 28. januar 2013

This pallid comet announces more than kings' deaths.
To tail it with purer color I add
That the mountains are alive. They crouch like great cats
watching
Our comic and mouse-hole tragedies, or lift high over
them
Peaks like sacred torches, pale-flaming rock.
The old blue dragon breathes at their feet, the eternal
flames
Burn in the sky. The spirit that flickers and hurts in
humanity
Shines brighter from better lamps; but from all shines.
Look to it: prepare for the long winter: spring is fare off.

Fra diktet Mara i boka Be angry at the sun av Robinson Jeffers.

søndag 27. januar 2013

I want the truth. The truth.
Even if it poisons us or makes beasts of us. 

Fra diktet Mara i diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers. 

lørdag 26. januar 2013

She got up,
climbed the attic stair in the dark, and stilly opened
the stairhead door. Bruce was hunched over a book, like a hawk
killing a rabbit; the smoky lamp by his shoulder
haloed him with dull light, the long room was cavernous
dark under the ship's-keel roof.

Fra diktet Mara av Robinson Jeffers.

fredag 25. januar 2013

Bruce stood like a dead pine-tree,
high, stiff and brittle, bark and branches all
fallen
From the gray spire

Fra diktet MARA av Robinson Jeffers i diktsamlingen Be angry at the sun.

torsdag 24. januar 2013

The mountains, those were real persons, head beyond
head, ridge, peak and dome
High dark on the gray sky; and the dark gullies and gorges
and the rock hearts . . . slightly tortured . . .
The raw sore of this road cut in their feet:
The slow anger of the coast mountains: they'll get their
own back
After some time. Things will be better then.
Rock-slides will choke the road, no one will open it.
You dark young mountains are going up in the world, we
the people going down. Why? Because 
nobody knows the difference between right and wrong. 
So the wolves will come back to Europe. Here, poor
people,
Slower we rot. 

Fra diktet Mara i diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers.

onsdag 23. januar 2013

the fiddle
Screamed like an eagle, 

Fra diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers.

tirsdag 22. januar 2013

They looked ridiculous and pitiful,
As men do when they fight without weapons, the human
                body  
Being essentially unwarlike, nor fang nor talon
To enrich its poor wraths;

Fra diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers.

mandag 21. januar 2013

Hundrevis av svart-kvitt-foto som ikkje viste anna enn hendene mine. Hendene mine på gitarstrengar, hendene mine rundt mikken, hendene mine langs kroppen, hendene mine som kjærteiknar folkemengda, hendene mine som trykker andre hender i kulissane, hendene mine som held ein sigarett, hendene mine som tar på ansiktet mitt, hendene mine som skriv autografar, dei febrilske hendene mine, dei bønfallande hendene mine, hendene mine som slenger kyss og hendene mine som stikk sprøyter. Store og magre hender med blodårar som små elvar. 

Fra boka Eg vil at nokon skal vente på meg av Anna Gavalda.

søndag 20. januar 2013

I månadsvis slo eg meg overalt. Eg passa ikkje på, og eg slo meg overalt. Jo meir vondt eg hadde , jo meir slo eg meg. 

Fra boka Eg vil at nokon skal vente på meg av Anna Gavalda

lørdag 19. januar 2013

I think she cried at my funeral. It's not that I'm conceited or anything, but I'm pretty sure. Sometimes I can actually picture her talking about me to some guy she feels close to. Talking about me dying. About how they lowered me into the grave, kind of shrivelled up and pitiful, like an old chocolate bar. About afterwards the guy fucks her, a fuck that's all about making her feel better. 

Fra den lange novellen Kneller's happy campers av Etgar Keret. 

fredag 18. januar 2013

Det gikk opp for henne at en ikke behøver å elske sine foreldre, selv om det sto i Bibelen. Men en skulle la dem få leve i den verden de var, uten å trå på dem. Og hun bestemte seg for at foreldrene måtte gjøre seg fortjent til kjærlighet, ellers kunne de ingen få. Da fikk de greie seg med den de hadde skaffet seg selv. 
Hudløs himmel av Herbjørg Wassmo.

torsdag 17. januar 2013

Hun hadde vært med Jørgen og noen av de andre ungene bak åsen en gang og sett på hestene som gikk der. Hingsten til presten ble aldeles vill og kom inn i gjerdet til hoppene. Tora kunne ikke forstå at det ikke var bedre skikk på prest-hesten. 

Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo.

onsdag 16. januar 2013

She turned then and looked at him with eyes that seemed both to see and not to see him. 'I think there are several aspects of our marriage we're going to have to work on.'
'Babes,' he told her. 'You're dead.'
'That's one of those aspects, obviously.'

Fra romanen American gods av Neil Gaiman.

tirsdag 15. januar 2013

His heart hurt in his chest as if someone had taken it in a fist and squeezed.

Fra romanen American gods av Neil Gaiman.

mandag 14. januar 2013

He left the drapes open, watched the lights of the cars and of the fast food joints through the window glass, comforted to know there was another world out there, one he could walk to any time he wanted.

Fra romanen American gods av Neil Gaiman.

søndag 13. januar 2013

The world slowly began to lose light and colour. 

Fra romanen AMERICAN GODS av Neil Gaiman.

lørdag 12. januar 2013

Above him the sky was iron-grey, featureless and flat as a mirror. 

Fra romanen AMERICAN GODS av Neil Gaiman.

fredag 11. januar 2013

The rain pattered continually against the side of the plane: he imagined small children tossing down dried peas by the handful from the skies. 

Fra American Gods av Neil Gaiman.

torsdag 10. januar 2013

Just now I want something so badly it hurts, and so I don't care whom I harm or how much. 

 Troll av Johanna Sinisalo.

onsdag 9. januar 2013

La dagene som ikke er kommet være. Dagen i dag er mer enn nok. 

Sagt av Sador i boken Húrins barn av Tolkien.

tirsdag 8. januar 2013

Lifting the word in her clear voice like a lark to heaven, 

Fra diktet 'Mara' av Robinson Jeffers.

mandag 7. januar 2013

                                                       he felt his mind
Clutch that clear form, as a man climbing a precipice
Clutches a horn of hard rock, “This will not flow
Out of my hand." He found himself for a lightning
               moment
Outside the flux and whirl of things, observing the world
From a fixed point. He saw the small spinning planet,
Spotted with white at the poles and dull red wars
Branding both cheeks, and the sun and the other stars like
                herds of wild horses
On the vast field, 

Fra diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers.

søndag 6. januar 2013

en svartsvidd grein som kloret etter himmelen.

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman.

lørdag 5. januar 2013

Det er en grusom skjebne å være forut for sin tid.

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman.

fredag 4. januar 2013

Han ville dra et sted hvor ingen kjente ham, og så ville han sitte på et bibliotek hele dagen og lese bøker og høre på at folk pustet.

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman.  

torsdag 3. januar 2013

His face looked blind  
And high like a ship's prow, cleaving the crowd  
To the outer door. 

Fra diktsamlingen Be angry at the sun av Robinson Jeffers.

onsdag 2. januar 2013

Silas' ubevegelige ytre var som den harde steinskorpen over flytende lava. 

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman. 

tirsdag 1. januar 2013

Kvister krafset mot de høye vinduene, som om de gjerne ville slippe inn.

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman.