Skal jeg trekke fram noe av det jeg misliker aller mest med å leve, må det være all ventingen. Likevel er jeg alltid altfor tidlig ute, jeg blir tvunget til å vente konstant. Jeg tror faktisk at jeg kan anslå å ha brukt så mye som syttifem prosent av livet mitt på å vente. Vente på å kunne få gå. Vente på å kunne få spise. Vente på at dagen skal ta slutt. Eller vente på mennesker som ikke respekterer min tid.

Fra boka Evig søndag av Linnea Myhre.

Kommentarer

Populære innlegg