Sider

mandag 31. desember 2012

Men det er en hel verden der ute, med et hav, og øyer, og forlis og griser. 

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman. 

søndag 30. desember 2012

En taushet som varte så lenge at Bod trodde han skulle gå i stykker. 
Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman. 

lørdag 29. desember 2012

men i likhet med blomstene som springer ut om våren og så videre - absolutt ingenting å gjøre med det. 

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman. 

fredag 28. desember 2012

Du er et forlatt smug. Du er en tom døråpning. Du er ingenting. Øyne kan ikke se deg. Sinn kan ikke holde fast ved deg. Der du er, er det ingen  og ingenting.

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman.

torsdag 27. desember 2012

Tåken svøpte seg rundt ham som en gammel, nær venn. 

Fra Kirkegårdsboken av Neil Gaiman.

onsdag 26. desember 2012

Her kom Bazzard til å vekke seg selv med sin egen snorking og satt, som vanlig er i slike tilfeller, og stirret apoplektisk ut i det tomme rom, som om han utfordret det tomme rom til å beskylde han for å ha sovet.

Mysteriet Edwin Drood av Charles Dickens.

tirsdag 25. desember 2012

Kanskje ville han berre ha fortsett å leve på denne måten, berre litt mer light. Kutta ut alle komma og innskotne setningar og lært seg å setje punktum og linjeskift litt oftare. 
Lykka er ein sjeldan fugl av Anna Gavalda.

mandag 24. desember 2012

Dear friend, I don't have a lot of time because my advanced english teacher assigned us a book to read, and I like to read books twice. 
The perks of being av wallflower av Stephen Chomsky.

søndag 23. desember 2012

Å yte rettferd er umuleg, for rettferd finst ikkje. Men urett finst. Og uretten er lett å kjempe imot, for den spring deg i ansiktet, og da blir alt lysande klart. 

Lykka er ein sjeldan fugl av Anna Gavalda.

lørdag 22. desember 2012

Tal, eller jeg lager en bulk i hatten din som selv en trollmann skal ha vansker med å rette opp! 

Fra klassikeren Ringenes herre av J. R. R. Tolkien.

fredag 21. desember 2012

«Hun er venner med sinnet mitt. Hun samler meg, mann. De delene jeg er, hun samler dem og gir dem tilbake til meg i helt riktig rekkefølge. Det er godt, skal jeg si deg, å ha en kvinne som er venner med ditt eget sinn.»

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

torsdag 20. desember 2012

Kanskje det var stedet han skulle til som fikk ham til å tenke på tiden - hvordan den dryppet eller rant. 

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

onsdag 19. desember 2012

Det som er rettferdig er ikke nødvendigvis riktig. 

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

tirsdag 18. desember 2012

Alt som overhodet gikk, gikk som det skulle.

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

mandag 17. desember 2012

Jeg står i regnet som faller   de andre blir tatt   jeg blir ikke tatt   jeg faller sånn som regnet   jeg ser ham spise   inni meg kryper jeg sammen for ikke å falle med regnet   

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

søndag 16. desember 2012

hvordan kan jeg si ting som er bilder 

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

lørdag 15. desember 2012

Ideas are more difficult to kill than people

Fra romanen American gods av Neil Gaiman.
brøt frykten som et piskeslag gjennom hjertekamrene,

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

fredag 14. desember 2012

setninger trillet ut som paideig

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

torsdag 13. desember 2012

Denne dagen er de ute. Det er kaldt og snøen er hardpakket. Denver har sunget tellesangen Lady Jones lærte dem. Elskede holder armene fram mens Denver tar stivfrosset undertøy og håndklær ned fra snora. En for en legger hun dem i armene på Elskede, inntil haugen, som en kjempemessig kortstokk, når henne til haken. Resten, forklær og brune strømper, tar Denver selv. Svimete av kulda går de inn igjen. Vasken vil tine langsomt til den er akkurat passe fuktig for strykejernet, som vil få klærne til å lukte som varmt regn.

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

onsdag 12. desember 2012

I Ohio er årstidene teatralske. Hver av dem trer inn på scenen som en primadonna, overbevist om at dens egen forestilling er årsaken til at det finnes mennesker i verden. 

Fra romanen Elskede av Toni Morrison. 

tirsdag 11. desember 2012

De sang kvinnene de de kjente; barna de hadde vært; dyr de hadde temmet selv eller sett andre temme. De sang om sjefer og herrefolk; om muldyr og hunder og livets skamløshet. De sang ømt om kirkegårder og søstre de knapt hadde sett. Om svinekjøtt i skogen; mais i panna, fisk på kroken; sukkerrør, regn og gyngestoler.

Fra romanen Elskede av Toni Morrison. 

mandag 10. desember 2012

Tausheten dunket rundt veggene som panikkslagne fugler. 
Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

søndag 9. desember 2012


Hun luktet som bark om dagen og løv om natten

Fra romanen Elskede av Toni Morrison.

lørdag 1. desember 2012


Og panikk er alltid en dårlig tripp, med eller uten syre.

Skrevet av Hunter S. Thompson i Hell's Angels.

tirsdag 20. november 2012

Jeg hadde alltid visst at jeg var litt rar. Jeg hadde aldri drømt om at jeg var spesiell.

Fra boka Miss Peregrine og øyas hemmelighet.

søndag 18. november 2012

I shot an eagle once, 
And looked at the gorgeous corpse, ruffled the plumes
And saw the lice under them: we the white lice
On this eagle world. I don't make a good louse, 
I lack contentment. 
One ought to be satisfied with the warm grease 
Under the stormy feathers flying through thunder;
Shut eyes and suck.

lørdag 17. november 2012

Tom's road soon dwindled into a narrow and poorly marked track which led to the banks of a broad river. A small, desolate-looking town stood upon the opposite bank. The road reappeared on the other side of the town and it was odd to see how it grew broader and more confident as it left the town and travelled on to happier places.

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories.

fredag 16. november 2012

They were a few of Tom Brightwind's grand-daughters. Princess Caritas, Princess Bellona, Princess Alba Perfecta, Princess Lachrima and Princess Flammifera were one set of sisters; Princess Honey-of-the Wild-Bees, Princess Lament-from-across-the-Water, Princess Kiss-Upon-a-True-Love's-Grave and Princess Bird-in-the-Hand were another.

Fra novellesamlingen The ladies of Grace Adieu and other stories.

torsdag 15. november 2012

And then, in a fine counterfeit of one of John Hollyshoes' own fits of temper, I threatened him with everything I could think of: beatings, incarcerations and enchantments! I swore to tell his master of his surliness. I promised that he should be put to work to untangle all the twigs in the woods and comb smooth all the grass in the meadows for insulting me and setting my authority at nought.

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories av Susanna Clarke.

onsdag 14. november 2012

Mrs Purvis proved to be fat, cheerful woman who, the moment she set eyes upon Venetia, gave a delighted cry and embraced her very heartily. She smelt of sweet milk, new bread and freshly turned earth, as if she had spent the morning in the dairy, the kitchen and the vegetable-garden - as indeed she had.
Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories av Susanna Clarke

tirsdag 13. november 2012

His beard curles naturallie - a certaine sign of witt.

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories.

mandag 12. november 2012

About the house are many lawns where stand ancient trees that overtop the roofs like Gracious and Gigantique Ladies and Gentlemen from more Heroique Times, all robed in dresses of golden sunlight. Its shadie alleys are carpeted with water-mint and thyme and other sweet-smeeling Plantes so that in a summers-twilight when Dafney and I walke there and crush them with our feet 'tis as if an Angell caress't you with his Breath.

Fra novellesamlingen The ladies of Grace Adieu and other stories.

søndag 11. november 2012

One day (it was the last day of Mr and Mrs Strange's visit to their brother) Mrs Field, Miss Tobias and Cassandra were out walking on the high, empty hills above Grace Adieu. A sunlit wind bent all the long grasses. Light and shade followed each other so swiftly that it was as if great doors were opening and closing in the sky.

Fra novellesamlingen The ladies of Grace Adieu and other stories av Susanna Clarke.

lørdag 10. november 2012

There are all sorts of things in Heaven and Earth, said Uncle Auberon's servant, that yearn to do you harm. There is fire that wants to burn you. There are swords that long to pierce you through and through and ropes that mean to bind you hard. There are a thousand, thousand things that you have never yet dreamt of: creatures that can steal your sleep from you, year after year, until you scarcely know yourself, and men yet unborn who will curse you and scheme against you. Little human child, the time has come to be afraid.

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories av Susanna Clarke

fredag 9. november 2012

Strange did indeed get up and go to the window as he spoke. “Henry,” he said, “I like your church exceedingly. I like that little wall that goes around the building and the trees, and holds them all in tight. It makes the place look like a ship. If you ever get a good strong wind then church and trees will all sail off togheter to another place entirely.”
“Strange,” said Henry Woodhope, “you are quite as ridiculous as ever.”

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu av Susanna Clarke.

torsdag 8. november 2012


Above all remember this: that magic belongs as much to the heart as to the head and everything which is done, should be done from love or joy or righteous anger.
And if we honor this principle we shall discover that our magic is much greater than all the sum of all the spells that were ever taught. Then magic is to us as flight is to birds, because then our magic comes from the dark and dreaming heart, just as the flight of a bird comes from the heart. And we will feel the same joy in peforming that magic that the bird feels as its casts itself into the void and we will know that magic is part of what a man is, just as flight is part of what a bird is.

Fra novellesamlingen The ladies of Grace Adieu av Susanna Clarke 

onsdag 7. november 2012

«Tyv!» ropte en knirkende gammel stemme. «Jeg skal fryse hvert bein i kroppen din til is og steke deg på bålet! Jeg skal plukk'ut øya på deg og binde det ene til en sild og det andre til en måke, slik at dobbeltsynet av himmel og hav driver deg til vannvidd! Jeg skal forvandle tungen din til en buktende orm, og fingrene dine skal bli som barberkniver, og pissemaur skal få deg til å klø overalt, og hver gang du prøver å klø deg - »
Sagt av en heks i romanen Stjernestøv av Neil Gaiman.

tirsdag 6. november 2012

Lang, langt der nede kunne han se den virkelige verden: sola prikket ut hvert eneste lille tre, forandret hver eneste buktende elv til smale, sølvglinsende sneglespor som snodde seg gjennom alvenialandskapet.

Sett fra en sky i romanen Stjernestøv av Neil Gaiman. 

mandag 5. november 2012

Det er ikke noe vanskelig å eie noe. Eller alt. Du må bare vite at det er ditt og være villig til å gi det fra deg.

Sagt av en klok, liten type i romanen Stjernestøv av Neil Gaiman. 

søndag 4. november 2012

«Jeg kunne ta fargen på håret ditt,» sa hun, «eller alle minnene dine før du ble tre år gammel. Jeg kunne ta hørselen fra det høyre øret ditt - ikke alt, ikke mer enn at du fortsatt kunne sette pris på musikk eller nyte en sildrende elv eller vindens sukk.»

Fra romanen Stjernestøv av Neil Gaiman.

lørdag 3. november 2012


I neste øyeblikk sitter hun på kanten av sengen min hjemme i Oslo og stryker hånden over den knoklete ryggen min. Jeg vil ikke at hun skal gjøre det, det føles som hun tar på sjelen min, forstyrrer den, og jeg ligger helt stille for at hun ikke skal vite at jeg er våken.

Evig søndag av Linnea Myhre.

fredag 2. november 2012

Det er alt dette
og så er det kroppen din ved siden av min
den nakne huden
foten som har falt utenfor dyna
og munnen som ligger halvveis åpen
som om det var noe du ville
fortelle meg

Dikt fra romanen Mnem av Simon Stranger.

Bloglovin

Jeg må 'kreve' bloggen min på Bloglovin med denne koden her

<a href="http://www.bloglovin.com/blog/4173535/?claim=grwx73g7w7t">Follow my blog with Bloglovin</a>

Det var alt.

torsdag 1. november 2012

“She could turn you into butter,” said a third.
“Wich might melt,” observed the fourth.
“Or a pudding.”
“Wich might get eaten.”
“Or a drawing of yourself on white paper.”
“Wich someone might set fire to, you know, without meaning to.

Fra novellesamlingen The Ladies of Grace Adieu and other stories av Susanna Clarke.
For jeg var alltid alene, Sofia, på skolen, gymnaset, universitetet, sykehuset, i ekteskapet, ensom med bøkene som jeg hadde lest i filler, med de pretensiøse og vulgære diktene mine, den ubendige trangen til å skrive og den ulidelige angsten for ikke å duge, for ikke å kunne overføre til ord alt det jeg hadde lyst til å brøle til alle de andre, og som var Jeg er her, Legg merke til meg, for jeg er her, Hør på meg selv når jeg tier, og forstå meg, men det går ikke an å forstå, Sofia, det som ikke blir sagt, folk ser på deg, forstår deg ikke, går sin vei, snakker med hverandre langt borte fra oss, glemmer oss, og vi føler oss som strendene i oktober, hvor ingen fotavtrykk syns lenger, en strand som havet kaster seg innover og slenger fra seg i en slapp og kraftløs arm.


Lest i Hinsides helvete av Antonio Lobo Antunes.

tirsdag 30. oktober 2012


I betraktning av menneskehetens destruktive brutalitet, kan vi gå ut fra at en hvilken som helst nyoppdaget sivilisasjon vil være uendelig mye mer kjærlig og menneskevennlig enn vi er.

Sagt av Alvin M. Harrell (jeg leste det i boka Plantenes hemmelige liv som jeg har skrevet om tidligere).

mandag 29. oktober 2012

"Det er ikke i materie, men i tanker; ikke i eiendeler, men i ideer, at udødelighetens frø kan finnes," sa han til den enorme tilhørerskaren. "Ikke i gjennom tilegnelse av materielle verdier, men gjennom en generøs spredning av ideer kan menneskehetens sanne imperium opprettes. Ånden i vår nasjonalkarakter krever derfor at vi alltid må være fri for ethvert ønske om å utnytte kunnskaper til å oppnå personlig vinning."

Sagt av Sir Jagadis Chandra Bose, den bengalske vitenskapsmannen som hadde ordentlig peiling på fysikk, fysiologi og psykologi. Jeg leste det i boka Plantenes hemmelige liv.

søndag 28. oktober 2012


«Utulie'n aure! Aiya Eldalie ar atanatari, utulie'n aure! Dagen er kommet! Se, eldafolk og menneskefedre, dagen er kommet!» Og alle dem som hørte hans mektige røst gi gjenlyd i åsene ropte til svar: «Auta i lome! Natten viker!»

Silmarillion av John Ronald Reuel Tolkien


lørdag 27. oktober 2012

før gikk jeg ofte ut døra uten å tenke på
at jeg gjorde det
nå vet kroppen min alltid hvor den er

Fra diktsamlingen Finne deg der inne og hente deg ut av Lina Undrum Mariussen

fredag 26. oktober 2012


Det finnes neppe et system som i større grad motarbeider samfunnets egne interesser enn det vi har utviklet for å hanskes med forbryteren. Det forkynner hans karriere i en så høyrøstet og dramatisk form at både han og samfunnet aksepterer dommen som en urokkelig sannhet. Han blir seg bevisst som kriminell, og samfunnet forventer at han lever opp til sitt rykte; gjør han ikke det, vil samfunnet ikke la det tale til hans fordel.

Frank Tannenbaun, Crime and the Community

torsdag 25. oktober 2012


Every one of them alone like me, inside the prison of his skull.

Fra novellesamlingen After the King, redigert av Martin H. Greenberg

onsdag 24. oktober 2012


How quickly one accepts the incredible if only one sees it enough!

Fra skrekk-klassikeren I am Legend av Richard Matheson.

tirsdag 23. oktober 2012


Silence held him in its cold and gentle hands.

Fra skrekk-klassikeren I am Legend av Richard Matheson.

mandag 22. oktober 2012


hvis katta heter poesi
må bikkja hete prosa

Fra diktet
Et lommedikt av H. Ø. Haagensen

søndag 21. oktober 2012

Men jeg synes ikke fremmede mennesker skal snakke til hverandre uten grunn, så jeg ønsker at dere tenker dere om en ekstra gang før dere prøver å være hyggelige. For det er strengt tatt ikke særlig hyggelig.

Fra bloggen til Linnea Myhre

lørdag 20. oktober 2012


En morgen våknet jeg og forstod at jeg ville løpe. Men etter å ha kledd på meg og kikket rundt i huset en stund, oppdaget jeg at jeg ikke hadde lyst likevel. Jeg satte meg ned på en stol og kikket ut i luften og ventet på at noe skulle skje. Etter en stund begynte jeg å gråte. Langsomt ble alt vanskelig.


Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig av Kim Hiorthøy

fredag 19. oktober 2012


Den første tiden, da det enda ikke var noen mage, prøvde han å la være å tenke på det. Ikke at det var til noen hjelp, men det ga ham i det minste noe å sikte seg innpå. Senere, da det så vidt begynte å synes, begynte han å forestille seg at det satt der i magen hennes, et ørlite knøtt, en liten tulling i dress og vest og greier. Han kunne jo umulig vite hva slags menneske det kom ut av det, for det er med unger som det er med russisk rulett, du vet aldri på forhånd hva du blir sittende igjen med.

Fra novellesamlingen Åtte prosent av ingenting av Etgar Keret. 

torsdag 18. oktober 2012


Å bedøve smerten en liten stund, gjør den bare verre når du endelig føler den.

Sagt av Albert Humlesnurr i Harry Potter og Ildbegeret.

onsdag 17. oktober 2012


Jeg passer ikke inn, jeg må ta meg sammen og slutte å holde ut. Jeg makter ikke flere tanker. Jeg kan ikke leve mer, for jeg lever ikke for noen av disse menneskene, jeg lever kun for mamma, de andre kommer ikke til å savne meg mer enn et par dager.

Fra boka Evig søndag av Linnea Myhre.

tirsdag 16. oktober 2012


Jeg tok en rød handlekurv på hjul og trillet den etter meg langs gulvet. Brushyllet kom først, og jeg lempet automatisk en firpakning Pepsi Max opp i kurven, før jeg så meg om etter julebrusen uten sukker, som jeg tidligere samme dag hadde lest om i tilbudsavisen deres. De hadde naturligvis kun den med sukker. Enda kundeavisen lå på samme pall som julebrusen, var det tydelig at det aldri hadde eksistert noen julebrus uten sukker i denne butikken. Det var helt håpløst, dette livet. Man kunne ikke lenger stole på noen.

Fra boken Evig søndag av Linnea Myhre.

mandag 15. oktober 2012


Skal jeg trekke fram noe av det jeg misliker aller mest med å leve, må det være all ventingen. Likevel er jeg alltid altfor tidlig ute, jeg blir tvunget til å vente konstant. Jeg tror faktisk at jeg kan anslå å ha brukt så mye som syttifem prosent av livet mitt på å vente. Vente på å kunne få gå. Vente på å kunne få spise. Vente på at dagen skal ta slutt. Eller vente på mennesker som ikke respekterer min tid.

Fra boka Evig søndag av Linnea Myhre.

søndag 14. oktober 2012


Jeg våkner hver eneste morgen. Hadde jeg kunnet velge, ville jeg latt være.

Fra boka Evig søndag av Linnea Myhre.

lørdag 13. oktober 2012


Med bøker er det imidlertid annerledes. De bøkene jeg har i bokhyllen, er alle ferdiglest. Kommer jeg hjem med en nyinnkjøpt bok og den allerede står i bokhyllen, vet jeg med sikkerhet at jeg allerede har lest den. Og selv om bokhyllen er stappfull av bøker, har jeg egentlig aldri likt eller ønsket å lese. For det eneste jeg ønsker, er å slippe unna. Alt. Det er nok også det som er planen,å samle nok krefter og mot til å unnslippe livet. Så da jeg denne tilfeldige vintersøndagen fortalte min mor at jeg ikke ønsket å leve lenger, svarte hun ikke overraskende - at da - ja, da skulle hun dø med meg. Så lenge hun ikke dør før meg, tenkte jeg og frøs på ryggen av den ubehagelige tanken på å måtte leve uten henne, om så bare i få timer.

Fra boken Evig søndag av Linnea Myhre.

fredag 12. oktober 2012

Hvis jeg skulle beskrive meg selv? Ja da ville jeg nok si at jeg er en glad og positiv jente som liker det meste, ja, jeg er som oftest fornøyd og glad og jeg synes ikke livet er som et langt grått meningsløst skjerf som man strikker omgang etter omgang på helt til man vil SPY, bare en omgang til sier man, alltid bare en omgang til.

Fra tegneserieboken Jeg er kjæresten din nå av Nina Hemmingsson.

torsdag 11. oktober 2012


Men da slo jeg neven i bordet og sa til meg selv: fra nå av skal jeg faenmeg være lykkelig. Og kan du tenke deg, det har jeg vært siden.

Fra tegneserieboken Jeg er kjæresten din nå av av Nina Hemmingsson.

mandag 8. oktober 2012


Hvis Jeghan kunne ha ønsket seg hva som helst, hva ville han ha ønsket?
Stillhet? Stillhet, det er ro, det er et boblebad, det er gresset som gror, det er det som skjer i kjøleskapet når du har lukket døren og det lille lyset slukner. Kort sagt, stillhet er ingenting. Og vi vil så avgjort få mer enn nok av den intetheten når vi dør. Akkurat nå, følte Jeghan, var det noe helt annet som skulle til. Noe, samme hva det het, bare det nådde inn til hjertet, som gråten til en hval. Noe sterkt, noe tungt, farlig - men som likevel endte bra. Noe som kunne fylle sjelen hans, få den til å gå over sine bredder, men som også lot seg demme opp. Noe spennende, virkelig spennende, som kjærlighet eller en livsoppgave eller en ide som ville føre verden mange lysår fremover. Akkurat noe slikt var det han trengte. I det minste en, fortrinnsvis to, og det hastet. For i mellomtiden holder mannen på å krepere. Til tross for at han prøvde å opptre nonchalant, var situasjonen virkelig alvorlig.

Fra novellesamlingen Åtte prosent av ingenting av Etgar Keret.

søndag 7. oktober 2012



Childermass forsikret ham om av tidspunktet var gunstig, og Childermass kjente verden. Childermass visste hvilke leker barna lekte på gatehjørnene - leker som alle andre voksne forlengst har glemt. Childermass visste hva gamle mennesker tenker på når de sitter ved kaminen, selv om ingen har spurt dem om det på årevis. Childermass visste hva unge menn hører i trommehvirvlene og fløytetrillene som får dem til å forlate sine hjem og dra i krigen - og han visste at det som ventet dem, var et fingerbøl med heder og en tønne med lidelse. Childermass kunne se på en elegant sakfører på gaten og si hva han hadde i lommene på skjøtefrakken. Og alt det Childermass visste, fikk ham til å smile, og noe av det han visste, fikk ham til å le høyt, og ingenting av det ham visste, vakte så mye som et grann medlidenhet i ham.
Jonathan Strange og herr Norrell av Susanna Clarke.

lørdag 6. oktober 2012


Jeg trodde jeg skulle dø, mumlet Erik, jeg trodde det, men det er ikke sant at man ser hele livet sitt passere revy. Jeg så bare stjernene.

Fra Ondskapen av Jan Guillou.

fredag 5. oktober 2012

«Det er vanskelig å leve med det der,» sa Eric. «Jeg mener med følelsen av at man aldri er den man later til å være - aldri - og likevel er det mest sannsynlig at den man later til å være, på en eller annen måte er nesten akkurat den man er

Fra Et annet land av James Baldwin. 

torsdag 4. oktober 2012


Har du bodd tilstrekkelig lenge et sted, begynner tingene og menneskene å kle av seg uten å sjenere seg, og snart råtner de og gir seg til å stinke spesielt til ære for deg.

Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine.

onsdag 3. oktober 2012



Vi som tilhørte personalet måtte alltid være litt på vakt når vi gikk forbi pasientene i korridorene. En sinnssyk har enda lettere for å gripe til mord enn andre mennesker. Vi hadde derfor vent oss til å stille oss med ryggen mot veggen og holde oss parat til å ta imot dem med et kraftig spark i underlivet. De skottet lurt på oss og gikk forbi. Bortsett fra at de var gale, var vi helt på bølgelengde. 

Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

tirsdag 2. oktober 2012

Angsten snek seg fra magen opp til hjertet og klemte det til det dunket så desperat at jeg spratt opp av sengen og ga meg til å marsjere frem og tilbake i rommet helt til morgenen fant meg i det ytterste mørket. I slike stunder tvilte jeg på at jeg noensinne ville bli sorgløs nok til å kunne sove skikkelig igjen. Tro aldri uten videre den mann som påstår at han er ulykkelig. Spør ham om han sover godt om natten. Hvis han svarer ja, er alt i orden. Mer behøver du ikke å vite. 
Jeg ville aldri mer bli i stand til å sovne fullstendig. Jeg hadde mistet den kolossale selvsikkerhet som faktisk trengs hvis man skal kunne falle helt i søvn i menneskenes verden. Bare en sykdom, et feberanfall eller en annen konkret katastrofe kunne eventuelt gjøre meg tilstrekkelig likeglad og nøytralisere angsten, slik at jeg på ny kunne synke ned i naiv og guddommelig ro. De eneste tålelig gode dagene jeg kan huske å ha opplevd i disse årene, var da jeg lå i alvorlig influensa.

Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

mandag 1. oktober 2012



Hvis det var noe futt i oss, ville vi fly i luften med et smell. I stedet fjerter vi oss langsomt til døde.

Fra romanen reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

søndag 30. september 2012

Det du hører, der du sitter og er halvfull av tretthet, er ditt eget hjerte som dunker i tinningene. Bang! Bang! sier det i det myke skinnet som er spent rundt hodet og langs innerveggene i øret. En vakker dag kommer du til å gå i luften. Amen! En vakker dag kommer dunkingen innenfra til å møte dunkingen utenfra, og alle tankene dine kommer til å flagre ut gjennom tunnelen for å leke med stjernene.

Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

lørdag 29. september 2012

Hjertet mitt var som en vettskremt liten kanin, der det dunket lengst inne i en krok av ribbensburet sitt. Kaniner er jo så dumme. Det må være noe slikt man føler når man har hoppet ut fra Eiffeltårnet. Man ser etter noe å ta tak i. 


Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine 
Det beste man kan foreta seg her i verden er å komme seg vekk fra den, ikke sant? Enten man er gal eller ikke. Enten man er redd eller ikke.


Fra romanen Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine

søndag 5. august 2012

stormen
felte at som kom i veien
det var en flink storm
en fantastisk storm
hadde vinder med orkans styrke
og var verdt all beundring
den dreit i det meste
var seg sjøl nok
kasta sitt menneskenavn
på havet

Fra diktsamlingen Det svarte puslespillet av Bruno K. Øijer.